Cadillac XLR: Corvette med Comfort

Først publisert i Bil 4 - 2004

Da Generalen for n’te gang virkelig bestemte seg for å selge amerikanske personbiler i Europa sendte de ut agentur-tilbudet på anbud. Nå ville de åpenbart ikke dumme seg ut selv, slik som de så ofte har gjort med liknende innsats.

En rekke gode partnermuligheter så på opplegget, og mer eller mindre offentlig ristet de på hodet og så at “dette er det ikke forretningsmessig grunnlag for”. Kroymans Corp i Nederland sa imidlertid OK. Og de vet kanskje noe ingen andre vet, de er store i europeisk bildistribusjon. For eksempel investerer de akkurat nå 10 millioner Euro i et stort Ford/Jag/Landie-anlegg i Düsseldorf, der det skal flyttes 750 nye biler pr. år.

Der er forretningsplanen grei, men når de snakker om å investere 150 millioner euro i Cadillacbiten sin, samtidig som Cadillac i USA sier at det de håper på er 10.000 biler til Europa i 2010, er det ikke fullt så enkelt å se hvordan de skal få pengene sine tilbake.

I tillegg til at de skal være importør, skal de også være sin egen storforhandler, hvilket ikke gjør det enklere å finne forhandlere som er villig til å investere. At det er Bergheim her hjemme som blir forhandler (gjennom et nytt selskap) er ganske naturlig, Bergheims USA-engasjement er eldgammelt og solid. Faren er selvfølgelig at dette nye mellomleddet skal forkludre de linjene Bergheim allerede har, og som
gjør ham til Europamester i USGM.
Nok av det, og litt om bilen, som vi stiftet bekjentskap med for første gang i USA i fjor sommer. Den gang var det blant annet på racerbanen i Milan, nær Detroit, denne gangen var det på landeveier rundt Firenze. Begge gangene imponerte den med å være særdeles håndterbar, med et par hundre kilo mindre enn tilsvarende luksusroadstere fra Mercedes er den ikke bare rask i aks og brems, den er også eksemplarisk rask sideveis. (Dette er jo BMWs oppskrift også, men i dag er det så enormt fokus på hestekrefter, og ikke på hva de må flytte på og i hvilken retning, at det ser ut som om også dyktige BMW må gi etter og bruke en og annen turbo for å svare på AMG-hysteriet).
Cadillac’en likner på de bedre BMW’ene på andre måter også. Styringen er for eksempel nydelig presis, den setter seg ikke ned over noe forhjul, og karosseriet holdes på plass av en kraftig, usynlig hånd. Motoren er en avslappet Northstar med hester og dreiemoment nok så snart man skrur på springen. Sømløst og uhysterisk avlevert gjennom bakhjulene, men allikevel med slikt nærvær at du føler at den setter seg ned bakpå. Heldigvis har de også klart å bygge inn litt relevant låt i motoren.
Bremser med noen nye, svært lette, amerikanske calipere, men skivene kommer fra Brembos leverandør. Chassiset er, viser det seg, helt Corvette, med de samme geniale støtdemperne med magnetisk regulering av stivheten, men med litt mykere setting. Heldigvis, hele bilen oser jo av overklasse og cool holdning. Så cool at setene er utstyrt med kjøling. Første gang for meg, og jeg sier nei takk – det føltes som om underbuksa var i ferd med å tørke igjen. Pinlig.
Men det var eneste innvendingen i komfortavdelingen og det er jo frivillig om man skrur på kryogenteknikken. Jeg hørte andre journalister klage over alt for stort ratt, og manglende manualvelging av automatgearet, til og med bagasjeromvolumet ble det mukket mot – men tror noen at folk kjøper en slik bil pågrunn av rattet? Her dreier det seg om design – og skal en bil først være designet med linjal kan det vanskelig gjøres bedre. Underlig forresten med alle de rette linjene. Kip Wasenko, som har ført pennen, eier en av USAs nydeligste Ferrari Dinoer – kurvere bil skal man lete lenge etter.
Og det dreier seg om det inntrykket bilen projiserer – denne ser faktisk ut som godt over den 1,4 millen den koster (ca). Og det er da ganske coolt å dra på transkontinental tur med taket nede og et bagasjevolum på 125 liter pluss hanskerom. Alternativet er å ha ståltaket oppe til man kommer frem, men det er for pyser.
Og det dreier seg selvfølgelig om å ha noe som ikke de andre i blokka har. Da kan man være ganske trygg i Norge, en eneste slik bil er foreløpig på vei hjem – hva som deretter skjer er foreløpig ikke klart. På sikt kan det kanskje bli en eller annen sedan også, eller en SRX (SUV’en), men det er denne herlige roadsteren som er spydspissen. Men at GM ikke vil ha kontroll over disse bilene selv, er fremdeles noe jeg ikke begriper.

Cadillac XLR:
Pris: ca. 1,4 mill.
Motor: 8-sylindret V-motor. 4565 ccm. 240 kW (326 hk) v/6400 o/min. 420 Nm v/4400 o/min.
Mål og vekt: LxBxH: 451 x 184 x 128 cm.
Akselavstand: 268,5 cm.
Egenvekt m/fører: 1653 kg.
Dekk: 235/50R18.
Bagasjerom: 328/125 liter (VDA).
Tankvolum: 68 liter.
Aks. 0 - 100 km/t: 5,9 sek
Toppfart: 250 km/t
Forbruk blandet kjøring: 1,32 l/mil
CO2-utslipp: 291 g/km
Konkurrenter: Lexus SC430, Mercedes SL 500, Jaguar XK 8 og BMW 645 Ci cab.