Mercedes SLK

Først publisert i BIL 9 - 1996.

Mercedes er ikke det første bilmerket jeg tenker på når det blir snakk om små sportsbiler. SL-serien er langt fra sportslig, i hvert fall hvis vi snakker om de modellene fabrikken selv leverer. De har store motorer og topp komfort, men sportsbiler er de ikke. Hvis du legger på litt AMG-tuning vil det utvilsomt hjelpe, men selv ikke en bil som C 3.6 AMG øker adrenalinproduksjonen nevneverdig. Jeg var derfor spent på hva SLK kan by på. Er den bare pen, eller har Mercedes også greid å legge inn en liten porsjon sportslig kjøreopplevelse i roadsteren?

Presentasjonen og prøvekjøringen av SLK var lagt til Firenze. Selv om de ikke hadde valgt de mest spennende veiene i Toscana, var det mer enn rikelig anledning til å sette SLKs kjøreegenskaper på prøve. Og hvilke kjøreegenskaper! Mercedes har truffet perfekt når det gjelder balansen mellom komfort og sportslig kjørefølelse.

Teknikk fra C- og E-Klasse
Hjuloppheng og bremser er hentet fra henholdsvis C- og E-Klasse, men det er gjort en del endringer for å få den riktige balansen i bilen. Akselavstanden er 29 cm kortere enn i C-Klasse og motoren sitter lengre bak i forhold til forakselen. Dette har ført til at komponentene i styringen er flyttet 2 cm lengre bak i SLK, noe som sammen med mindre sporvidde krevde ny styregeometri. På grunn av den kortere akselavstanden er også styringen endret. Hadde de bare flyttet C-Klasse-styringen over uten endringer, ville SLK hatt 12% mer direkte styring, men det ble litt for mye for gutta Stuttgart. De har derfor valgt å endre styreutvekslingen slik at SLK nå har en styring som er 6% mer direkte enn i CKlasse.

Bremsene er hentet direkte fra EKlasse og ABS er selvsagt standard. Lettmetallfelger hører også med og SLK 200 leveres med 205/60HR15-dekk, mens 230 SLK leveres med 205/55VR16 foran og 225/50VR16-dekk bak. Ingen ekstreme dekkdimensjoner, men jeg falt for Kompressor-modellens litt mer kontante og presise styring. Da får jeg heller bære over med at den ikke er fullt så komfortabel som SLK 200 på dårlig vei.

Topp kjøreegenskaper
Hjulopphengene, foran med triangelarmer nede og ekstra støttearm oppe og bakhjulsopphenget med tverrgående bærearm og fire støttearmer for hvert hjul, er avansert nok til å forsvare å bli plassert i en sportsbil. Med litt fastere fjæring og demping enn C-Klasse har SLK fått en sportslig karakter. Styringen er mer direkte og styrefølelsen bedre enn i noen annen standard-Mercedes jeg har kjørt. Samtidig er komforten god. Du kjenner de små og skarpe ujevnhetene, men store ujevnheter og vibrasjoner fra veien takles overbevisende komfortabelt.

Toscanas veier byr på utfordringer for de fleste biler og SLK fikk prøvde seg, og overbeviste. Jeg fant raskt ut at hvis det er den sportslige karakteren du er på jakt etter, er 230 Kompressor den riktige bilen. SLK 200 med 136 hk har motor så det holder, men mangler det siste lille som skiller sportsbilene fra cruiserne.

Sportslig karakter
Mens to-litersmotoren med 136 hk er en stillferdig, men samarbeidsvillig partner som har effekt nok, er det 2,3-literen med kompressor som er den ideelle motoren. Den har til og med fått den rette låten, noe som inviterer til hyppigere bruk av tredjegearet enn strengt tatt nødvendig. SLK 230 Kompressor er ingen lettvekter, men når 193 hk og 280 Nm dreiemoment samarbeider, er det utrolig hvor lett det er å flytte 1325 kg egenvekt. 0 til 100 km/t på 7,6 sekunder med manuell gearkasse og 7,5 sekunder med femtrinns automatkasse er akseptabelt. Motoren leverer effekten jevnt og det er lett å bli lurt. Denne bilen er raskere enn du får inntrykk av.

Begge motorene yter sitt beste når de får litt turtall, i hvert fall hvis det akselerasjon du er ute etter. Selv om gearskiftet er vesentlig mer kontant enn i C- og EKlassebiler med manuelt gearskift, er det et godt stykke igjen til det er på nivå med for eksempel BMW.

Nydelig interiør
Mercedes har virkelig lykkes med interiøret i SLK. Det er funksjonelt og forholdsvis nøkternt og vi kjenner igjen flere brytere og hendler fra C- og E-klasse. Panelene i karbon-design og de separate instrumentene med hvite skiver og krommede rammer gir SLK-interiøret en passende porsjon nostalgi. Vil du ha full uttelling når det gjelder nostalgi, skal du velge rødt og svart skinninteriør.

SLK er en nytelse på Toscanas varierte veier. Vinden er passe frisk. Man får den luftingen man trenger når temperaturmåleren ligger i overkant av 30 grader og solen står høyt, men uten at det blir ubehagelig mye turbulens, i hvert fall så lenge du holder behagelig cruise-fart. Synes du det blir for trekkfullt, kan du hente fram vindskottet, en netting som trekkes over veltebøylene bak setene og hindrer trekk bakfra.

Mercedes kan liksom ikke rive seg helt løs og glemme dette med sikkerhet. Veltebøylene måtte bare med. Med en så diskret løsning som de har valgt her, er det ingen som har grunn til å klage. To kollisjonsputer, beltestrammere, følere som kjenner om det sitter noen i passasjersetet og om det eventuelt er montert et barnesete der er også standard.

Genialt tak
Når du kjører åpent får du fartsfølelse selv om hastigheten er moderat, men selv de mest ivrige må innrømme at det av og til kan være praktisk å ha skikkelig tak over hodet. I SLK kan du velge om du vil kjøre åpen bil eller en Coupé. Glem kalesjer, plastruter, høyt støynivå og knirking. SLK har den perfekte løsningen. Det tar 25 sekunder å transformere SLK til en ekte Coupé med alle de fordeler det gir og alt skjer selvsagt automatisk. Du holder bare på bryteren i midtkonsollen.

Mens bagasjerommet er svært begrenset så lenge du kjører åpent, får du plutselig god plass når taket settes på. For at du ikke skal ødelegge eventuell bagasje når du feller ned taket, er det montert inn en gardin som deler bagasjerommet. All plass under denne gardinen (145 liter) kan disponeres fritt, mens plassen over gardinen må være fri hvis taket skal få plass. Med taket i bruk har du imidlertid hele 348 liter bagasjevolum til rådighet.

Lite vindstøy
Å kjøre SLK med taket på er som å kjøre en vanlig Coupé. Mercedes har greid å tette skjøtene mellom de ulike delene av taket meget godt, og i de bilene jeg kjørte i Italia var det ikke antydning til vindstøy utover det som er normalt. Den lille skjelvingen som var i dashbordet (merkbar på svært dårlig vei) ble helt eliminert. Og etter noen mil i stekende sol var det faktisk svært behagelig å få på taket og få litt avkjølende luft fra klimaanlegget.

På grunn de nye avgiftene har SLK 200 fått en meget fordelaktig pris. 410.000 kroner er fortsatt mye penger, men når en SLK 230 Kompressor koster 550.000 kroner er det all grunn til å reflektere over 200-modellen. Den er riktignok ikke så sprek, men 136 hk holder for norske forhold. 0 til 100 km/t på under 10 sekunder er slett ikke dårlig.

Stor prisforskjell
På enkelte markeder, med spesielle avgiftsgrenser eller høye avgifter som for eksempel Italia, Portugal og Hellas, leveres SLK også med to-liters motor med kompressor. Effekten for denne modellen er 192 hk og maks dreiemoment er 270 Nm. Denne modellen ville blitt noen kroner rimeligere enn 230 Kompressor, men prisforskjellen er marginal og det virker som om de norske kundene som har meldt sin interesse har valgt 230 Kompressor.

Interessen for SLK er stor, men kjøper du en er det neppe noen stor sjanse for at naboen også skal komme hjem med en. Norge er tildelt 20 biler i år. Kvoten for neste år blir heller ikke stor, så her gjelder det å være tidlig ute. Selv til 550.000 kroner er dette en bil det er verdt å stå i kø for. Coupé og Roadster i en og samme bil har bare vært ønsketenkning frem til nå.

DETTE ER MERCEDES SLK: