Daewoo Nubira 1.6 SX

Først publisert i BIL 10 - 2000.

Daewoo har hatt det travelt. Noen vil si nesten litt for travelt, noe første generasjon Lanos og Nubira bar preg av og led under. Det er i og for seg greit at biler er billige, men Lanos og Nubira var slett ikke billige nok når vi ser på finish, kvalitet og komfort.

Nå er andre generasjon Nubira her, fortsatt er det billigbil vi snakker om, og fortsatt er det lav pris som er lokkemiddelet. Men du får mer bil for pengene nå enn du gjorde om du kjøpte første generasjon Nubira.

Nubira stasjonsvogn virker liten og kompakt, og fra førersetet føles den også som et nummer mindre enn den faktisk er. Nubira er faktisk 6 cm lengre enn Vectra stasjonsvogn, men har 7 cm kortere akselavstand enn konkurrenten fra Opel. I forhold til en annen konkurrent det er nærliggende å sammenligne med, Fiat Marea stasjonsvogn, er Nubira 6,5 cm lengre og har 3 cm lengre akselavstand.

Noe av grunnen til at Nubira gir inntrykk av å være mindre enn den er, skyldes at førerplassen føles litt trang. Det er god plass til bena, avstanden til rattet er også god og takhøyden er det heller ikke noe i veien med, men du sitter nærmere frontruten enn i de fleste konkurrentene i denne klassen, og spesielt de som er litt lange i overkroppen synes at toppen av frontruten kommer litt vel nærme. For de fleste er ikke dette noe problem, bare litt uvant før en blir kjent med bilen.

Lavt baksete
Nubiras baksete preges av litt uvanlig tankegang. Her sitter du nemlig uvanlig lavt. Det gir usedvanlig god takhøyde, hele 100 cm. Nå er det mange stasjonsvogner som kan rutte med god takhøyde, og Vectra kan by på 99,5 cm fra sittepute til taktrekk, mens Marea byr på 96,5 cm. Det spesiell i Nubira er at baksetet er så lavt. Benplassen lider derfor litt og du får følelsen av å sitte med knærne oppunder haka, noe som går utover komforten. En annen ulempe med det lave setet, er at selv småvokste voksne har problemer med å kunne se ut på grunn av at siderutene kommer så høyt i forhold til setet.

Grunnen til Daewoos litt uvanlige seteutforming oppdager du når du vil legge ned bakseteryggen. I de fleste stasjonsvogner må du vippe frem sitteputen for deretter å legge ned seteryggen bak denne for å få flatt bagasjeromgulv. I Nubira stasjonsvogn kan du bare vippe frem seteryggen og du har flatt bagasjeromgulv. Du kan også utnytte plassen helt frem til forseteryggen hvis det er ønskelig. Gardin over bagasjerommet er standard. I gulvet finner du noen smårom og det god plass til reservehjul og jekk. Hele løsningen med luker og rom er mer påkostet enn vi er vant til i biler i denne klassen.

Akselerasjonsvillig motor
Nubira kan leveres med 1,6- eller 2-liters motor. Vår testbil har den minste motoren med 106 hk og 160 Nm dreiemoment. 2-literen har 133 hk og 184 Nm. Førsteinntrykket er at motoren er litt lat, spesielt når du får litt last i bilen, og i enda større grad hvis du har et par sykler på taket. Men bruker du tredje- og fjerdegear hyppig finner du motorens styrke, og den har overskudd til forbikjøring og akselerasjon nok også i bakkene.

Gearskiftet er lett og gir et litt billig inntrykk. Det er sjelden vi har grunn til å klage på moderne clutcher, men Nubiras clutch er den mest ufølsomme vi har prøvd. Dessuten er den litt treg. Slipper du clutchen raskt, følger ikke pedalen etter. Ved raske gearskiftet hendte det at clutchen sluret. En mer følsom clutch er ønskelig, spesielt ved myke bakkestarter.

Kjører du med tilnærmet tom bil, er motoren kvikk nok og har ikke noe problem med å holde følge med konkurrentene med 1,8-liters motor ved akselerasjon fra 0 til 100 km/t. Ved akselerasjon i fart henger det også godt med, men i femtegearet blir den hengende litt etter. Selv om gearkassen har et forholdsvis langt femtegear, er det trekkraft nok til at du slipper å mase for mye med gearspaken ved normal landeveiskjøring. Og godt er det. Denne motoren er nemlig litt bråkete på høye turtall. Drar du turtellernåla forbi 4.000-merket, er det ingen tvil om hvilket turtallsområde motoren er inne i.

Støy er i hele tatt en av Nubiras største svakheter. Motoren har en hard gange. Ved bykjøring hvor det er hyppige hastighetsendringer, kan den oppleves som litt masete. Hjulstøy er et annet og dominerende problem. Det er riktignok ikke like påtrengende som i forgjengeren, men Daewoo har fortsatt litt å gjøre når det gjelder å redusere støy fra veien.

Vi forsøkte med andre dekk, Michelin XH1, og det hjalp litt. De har et jevnere støynivå, og transporterer heller ikke like mye vibrasjoner hjulopphengene som originaldekkene. Men den største gevinsten i forhold til originaldekkene ga Michelindekkene når det gjelder veigrep, og spesielt på våt vei.

Lettkjørt
Nubira er letthåndterlig og på tørr vei er det ikke noe å utsette på kjøreegenskapene. Den er litt lett bak, men den kontante og presise styringen sørger for at det er lett å korrigere for overstyringstendenser for eksempel ved en brå unnamanøver. Fjæring og demping er forholdsvis fast, og den påvirkes derfor lite av litt last. Krengningsstabilisatorene kunne derimot vært litt fastere, og på svingete vei krenger Nubira mer enn strengt tatt nødvendig.

Store ujevnheter takler Nubira stasjonsvogn behagelig, men på de mindre og skarpe ujevnhetene, som for eksempel trikkeskinner og asfaltkanter, er den litt vel fast, spesielt med tom bil. Bremsene er lette å dosere, det er godt bitt i dem og 29 meter bremselengde fra 80 km/t
er akseptabelt.

Enkel førerplass
Finishen er blitt vesentlig bedre enn i forgjengeren. Selv om interiøret fortsatt er holdt i en nøkternt og sparsommelig stil, fungerer det bra. Sittekomforten foran er god, men vi ønsker litt bedre sidestøtte i seteryggen. Førersetet har høyderegulering i for- og bakkant, mens rattet er utstyrt med tilt med faste innstillinger av høyden. Trinnløs justering ville fungert bedre. Det er god benplass foran og venstrefoten har god støtte.

Førerplassen er oversiktlig. Skulle vi endret på større ting, ville vi flyttet radioen en etasje opp. Utstyrsnivået er tilsynelatende rikholdig; klimaanlegg er standard, og det samme er sentrallås og elektriske vindusheiser, men vi savner sidekollisjonsputer og lyktespylere. Og ettersom baksetet fungerer godt for tre personer kunne hodestøtte og trepunktsbelte på midtplassen også vært med i blant standardutstyret.

Nubira 1.6 SX stasjonsvogn er ikke blant mellomklassebilene som flytter grenser. Men er det en rimelig og rommelig bil du er på jakt etter, og er villig til å se bort fra for eksempel sidekollisjonsputene som de fleste konkurrentene nå har som standard, bør du ta en prøvetur i Nubiraen. Og er du villig til å legge noen kroner til i bilkjøpet, kan Nubira også leveres med et nydelig skinninteriør, noe som løfter den noen hakk i forhold til det nøkterne interiøret i vår testbil.

- Tekniske data for testbilen