Stola bygger rekordbil

I 1955 tegnet og bygget Carlo Mollino en racerbil som han kalte Bisiluro. To pongtonger forbundet med noe som kunne se ut som en del av en flyvinge. Motor i den ene pongtongen, fører i den andre. Den startet på Le Mans i 1955, som en 750 ccm Nardi, og varte ikke lenge.

Men Mollino var en fyr som var gjennomført ”been-there, done-that type. Arkitektur var bare et av områdene hans. Stuntflyving var et annet. Industridesign. Fotografering, fortrinnsvis med Polaroid, fortrinnsvis akt ble et stort felt. Nedoverbakke på ski var også noe han gjorde seg bemerket med.

Han var en typisk Torino-type, full av overraskelser – noe besøkende på de to minneutstillingene om ham, som snart åpner i Torino, skal få oppleve.

Mye bil
Men for oss er det kanskje av størst interesse at i tillegg til Bilsiluro gjorde han mange andre bil-greier. Han tegnet en utrolig reklamebuss for AGIP, og i slutten av 50-årene begynte han å leke med tanken på fartsrekorden til lands. Synd at den skulle tilhøre England, syntes han, så han konstruerte sin egen rekordbil.

Han fant aldri penger nok til å bygge den, og planene ble gjemt bort i en skuff. Først nå da man begynte å rote gjennom alt han etterlot seg, for å lage en retrospektiv utstilling i Torinos GAM-galleri, dukket planene opp igjen.

Konseptbil-spesialisten, Stola syntes disse planene var så spennende at de valgte seg et av hans forslag som de så omsatte til en tredimensjonal modell. 5,5 meter lang og utformet i skala 1:1 med et utseende som tyder på at denne ville begynne å fly lenge før den nådde en rekordhastighet.

Men det får vi nok aldri bekreftet. Stola har ingen planer om å gjøre den bevegelig, det får være nok at den står der som et monument over et meget kreativt sinn.