Bil på møbelmesse

Fuori Salone

Jeg har sagt det før, at selv om jeg er en type som må ha bilutstillinger til frokost minst fire ganger i året for ikke å visne, ville jeg ikke hatt problemer med å velge dersom det sto mellom IAA i Frankfurt eller I Saloni i Milano.

Eller spesielt Fuori Saloni – fremdeles i Milano.

Enorm møbelmesse har det vært i Milano siden 80-årene. Men for en ti års tid siden tok det helt av.

Da oppdaget motehusene inne i sentrum, kunstgalleriene, alle som solgte noe som på en eller annen måte kunne forbindes med trender og design, at det kom spennende folk til byen denne snaue april-uken. Og det dannet seg et offisielt uoffisielt arrangement som heter Fuori Salone – uttafor utstillingen.

24/6

Det er i prinsippet en 24/6 mulighet til å vandre edru, eller gratis halvfull og halvmett, gjennom showrom, enorme gamle fabrikklokaler med spesialutstillinger, gjennom butikker og forbi gatestands og se de mest spennende produkter og fornemme trender og tendenser som vil manifestere seg i hovedgata hjemme om tre og et halvt år.

Og selvfølgelig er bildesignerne der. Fremført i frihet, ikke som på en bilutstilling der de er dresserte aper som skal selge et produkt, et varemerke, en oppskrift. Her skal de vandre rundt med alle sansene åpne. Se på farger, former, mønstre, stoffer, materialer, og reise hjem og bygge alle de nye erfaringene inn i 2015-modellene.

Eller ikke gjøre noe i det hele tatt. Bare gå rundt og assimilere, mer eller mindre bevisste.

En kveld spiste jeg middag med designere fra sju forskjellige firmaer – konkurrenter med andre ord. Det ble den type bordkonversasjon som burde legges ned på Norgesglass og hentes frem hver gang samtalene begynner å gå i stå, eller miste retning og formål.

En annen kveld sammen med fem stykker, forholdsvis nylig enten oppsagt eller de hadde frivillig forlatt toppjobbene sine for å begynne med noe de likte. Vi startet Union of Newly Liberated Automobile Designers, UNLAD.

Biltrender

Og der det er et designpublikum - og i gatene finnes de i ti-tusenvis og det er ikke bare spasering, her er det virkelig Dancing in the streets - kommer selvfølgelig også bilkonstruktørene med sine moderne trender og produkter.

Så egentlig burde dette være obligatorisk for alle oppegående bilskribenter. Bortsett fra at de ville gå glipp av alt for mye, dersom det bare var bilene de konsentrerte seg om.

De ville riktignok fått med seg et av Milanos bedre party i Pop Up-butikken, der man feiret noe så viktig som utstyrskatalogen til Fiat 500, med solid Champagne-backing og en gjesteliste på en kilometer. Forutsatt at de hadde greid å komme på lista selvfølgelig. Og dette er ikke for amatører og naive nybegynnere som tror de er no’!

De ville fått med seg en utrolig Citroën-presentasjon der man fikk resultatene av en ung-designer-konkurranse hvor objektene skulle være laget av komponenter fra nye Citroën-komponenter. Originale kumlokk, fantastisk trehjulssykkel, kjelke eller en trapp laget av hekkspoilere var blant de fantasifulle resultatene.

Eller vi kunne møte Mini som for fjerde år på rad har utfordret ungdom ved utvalgte italienske designskoler til å tenke ”byer som lever”, med spennende resultater.

For ikke å snakke om at de kunne gå inn i en ren Zen-transe i Lexus’ utrolige salong med installasjoner som plasserer deg midt i en Japansk meditasjons-situasjon.

Langt fra bil

Men alt du ville gå glipp av hvis du bare gjorde bilene. Da ville du fremdeles tro at en svær greie på armen, med 17 visere, var max av moderne time-piece, eller hva de kaller klokker nå, med eller uten tourbillon – du ville ikke ha oppdaget det praktfulle håndverket som ligger bak rekreasjonen av de gamle opptrekk-klokkene fra Seiko, og du ville ikke ha oppfattet at det er der du finner klokke-kul akkurat nå.

Du ville ikke ha oppdaget at Sacco-sekken faktisk fyller 40 år i år, og alt det morsomme man kan gjøre med den. Ikke hadde du møtt den tidligere Formel 1-konstruktøren, med blant annet noen meget spennende Ferrarier på samvittigheten, John Barnard heller.

For hvis det bare var biler du hadde vært ute etter, hadde du ikke gått inn til Established & Sons som som vanlig hadde bygget om en svær gymsal om til showrom, med en av ukas andre store ”fikser-du-en-invitasjon”-fester, for å se etter hva Zaha Hadid har funnet på nå, eller fordi du hadde hørt om skuffe-skulpturen til Shay Alkalay.

Og da hadde du heller ikke sett et utrolig bord, tre meter langt, med et bein i hvert hjørne og en bordplate på et par millimeter tykkelse. Der sto Barnard som hadde hjulpet til med det tekniske. På tross av at designeren het Terence Woodgate, var selvfølgelig bordet bygget i karbonfiber, hilsen John, og så solid at du kunne sette deg midt på den ene langsiden uten at det ga etter.

Toto

Men kanskje du hadde opplevd Toto for første gang. For hvis du hadde gått innom paviljongen for japansk industridesign for å se på Toyotas i-REAL, deres en-manns trehjuls mobile lenestol, ville du utvilsomt lagt merke til fantastiske Toto som sto rett ved siden av.

Dessverre var han ikke operativ, for den byr på opplevelser jeg unner alle, bortsett fra at man lett blir avhengig: dette er dassen som gjør alt for deg både underveis og etterpå: skyller, vasker, tørker, blåser, masserer, vibrerer forsiktig dersom du ønsker det, jeg er sikker på den kan komme med oppmuntrende tilrop og karakteristikker av utført arbeid også – hvis jeg bare hadde funnet den riktige knappen.

Det eneste den ikke gjør er å ta polaroidbilder, men jeg er sikker på det kan leveres som ekstrafunksjon.

Nevnte jeg at jeg liker å dra på Møbelmessa i Milano?