Ermini gjenoppstår

Hissig og nydelig

Da jeg gjorde en greie på tryllekunstnerne fra Lari, Faralli og Mazzati forleden dag, begynte jeg å tenke på hva som egentlig fantes av bilbyggere i Toscana. Og fant vel fort ut at god mat og glitrende viner var enklere å finne i det landskapet, enn de store bilkonstruktørene.

Men et merke har festet seg: Ermini. Ikke fordi det var stort – hvis de bygde femti biler i de ti årene de levde opp til 1955 så er vel det maksimum, men fordi de tilhører den fantastiske gruppen av små italienske verksteder som bygde det hissigste og nydeligste du kan tenke deg.

Mille Miglia

Fellesnevneren var selvfølgelig Mille Miglia. Det utrolige løpet fra Brescia til Roma og tilbake, på vanlige landeveier, gjennom små italienske landsbyer der hønene sprutet og gjennom de store nydelige middelalderbyene som Firenze og Siena som slett ikke lot seg sjenere av disse ildsprutende monstrene.

Det vil si, ikke alle var ildsprutende eller monstre, dette løpet var så demokratisk at du kunne til og med delta med en Isetta, en Fiat 500 eller en Renault 4 CV.

Eller med din egen hjemmebygde.

Og det er her merkenavn som Ermini, eller Stanguellini, eller Bandini, eller

Baistrocchi, Balestra, Basso, Benedetti, Benelli, Bernardini, Bertolini, Bertone, Biondetti, Bosato, Bottega, Branca og Brandoli (for å ta de andre på B), kommer inn.

Vakker og hjemmebanket…

Enkle bygg, basert på en eller annen Fiat, minimale modifikasjoner på chassis, en motor så blodtrimmet at man måtte ha spesialavtale med en eller annen lokal helgen for å ha håp om at den skulle vare hele strekningen, og et hjemmebanket karosseri. Der var formålet først og fremst at det skulle være så lett som mulig, men med italienernes innebygde estetiske sans ble det som regel vakkert også.

Nå var ikke Pasquale Ermini noen amatør akkurat. Han hadde vært i kjapp-bil bransjen både som mekaniker og fører i 20- og 30-årene så det var egentlig ingen overraskelse at han begynte å bygge biler under eget navn etter krigen. Men så døde han og ingen fulgte etter ham.

Inntil nå. For sønner av to ganske velhavende italienske bilsamlere, Eugenio Ercoli og Stefano Pandolfini er i ferd med å jobbe frem en ny Ermini, i ett samarbeide med universitetet i Firenze forresten. Det er et universitet hvor de blant annet har et glimrende arkitektur-fakultet hvorfra det også kommer spennende bildesign.

Fascinerende design

Det nye selskapet, Officina Ermini Firenze er allerede registrert, arbeidet med den første modellen kaller de en konkurransebil med en fascinerende design som skal produseres i en piccolissima serie – det betyr at minimalere kan den serien vanskelig bli. Samtidig som de allerede selger capser og kalendere og andre suvenirer. Et høyklasse-arbåndsur er neste produkt i den serien.

Vi får håpe det virkelig blir noe av dette prosjektet og at det blir ”ekte Erimini varer. Jeg mener, en mann som fikk Scaglietti, Ferraris hoffleverandør, til å bygge karosserier for seg, og Scaglietti sendte sine folk til et annet verksted, slik at Ferrari ikke skulle oppdage at han jobbet på si for andre, og derved bli typisk Ferrari-muggen, fortjener et solid minnesmerke.