Lincoln leder revolusjonen

Vi har hatt et par store overraskelser i Detroit. Dette er den største, men den minste. Jeg mener, hvem har hørt om Lincoln med et MINI fotavtrykk? Nå skal vi høre om den.

Men nok en gang – dette er hva som hadde skjedd hvis Lancia bygde en Multipla, fortsatte jeg inne i hodet mitt. Og det var før jeg hadde sett noe om mål eller innvendig innredning.

Ganske riktig, her er en bil på Focus-plattform (og med Focus-lengde) men som er bred som en MKZ luksuslimo og kan huse tre luksuriøse kropper i luksuriøse omgivelser i hver av de to luksuriøse seterekkene. Riktig: 2 x 3 seating, jeg trodde den geniale oppskriften døde med Multe.

Men at det var Lincoln som skulle gå i spissen for en slik bil, var vel litt underlig. Eller kanskje ikke – det er et par modeller som antyder at det er en fremtid for luksus-minier, Mini, C30, A3 blant andre. Men ingen er så frekke som denne Lincoln-modellen.

Rene linjer

Utrolig ren karosserioverflate, men med kjempehjul i hvert hjørne som står der som noen kjempe tatoveringer.

Fire dører som åpnes fra hver ende, uten midtstolper, og plutselig husker vi en 1961 Continental. En toboks konstruksjon hvor en litt mindre kloss bare er satt på toppen av en litt større, og så har designerne slipt av hjørnene litt.

Og så har man lagt på den nye twin-wing grillen. (Er det den som brakte tankene over på Lancia?) Andre ornamenter finnes ikke bortsett fra den karmen som er trukket rundt hele karosserisiden. Likner ikke på noe annet.

Og innvendig er det akkurat slik Ikea skulle ønske at alle hadde oppfattet Ikea som. Rent og kjølig – hvis vi hadde hatt et mer minimalistisk ord enn minimalistisk, var det det som skulle være brukt her.

Og, igjen: et dashbord skrellet for brytere og knotter. Touch skjerm fikser nesten alt, men du har tross alt et ratt. Pod-inspirert, uten noe nav og tilsynelatende uten noen forbindelse med resten av verden. Alle litt større interiørkomponenter, dashbord, ratt, seter, virker som de svever i luften.

Vennligsinnet

Nå skulle man tro at noe såpass futuristisk ville være utstyrt med en fjern drøm av en lomme-atomreaktor, eller i det minste brenselceller. Men, nei da.

Her har vi en helt kurant 1,6-liters turbomotor med 180 hk og direkte innsprøytning og en sekstrinns kasse som drives via en dobbel clutch innretning. Avansert, men ikke cutting edge. Og kan også tyde på at det er ganske meget alvor i denne bilen.

Uten at designerne har glemt at vi trenger et smil her og der. Dette er en bil som sannelig ærer familien. Har du sittet i en spesiell bil noen gang, og hilst med lyshornet når du møter motkommende trafikanter i tilsvarende bil? Concept C sørger for det selv. Når den møter en tilsvarende, blunker den kokett med den ene forlykten! La oss håpe det blir mange nok av denne til at man virkelig kan sette blunkingen ut i praksis.

PS: dersom det er noen virkelige anorakker der ute som mener de har lest om Concept C før, så er det ganske riktig. I forbindelse med Genève-utstillingen 2004. Men da var det Volkswagen som viste tilsvarende liten fantasi når det gjaldt å finne på et navn. LES MER HER