Aston-aktiviteter

Aston Martin standen er ikke akkurat stor, men du store verden for liv det var der. Den første dagen var for eksempel både en mockup av ONE-77, og en slags gjennomskåret modell der.

Dagen etter var modellen borte – ryktene sa at den var kjøpt av en som ikke orket å vente på den virkelige bilen, men til gjengjeld var Lagondaen kommet på plass. Men så var Lagondaen borte også, og noe ganske vanlig, en DB 9 fylte ut plassen.

Tre nye modeller. Lagondaen som vi har fortalt om før (LES SAKEN HER). En takløs DBS og, altså, ONE-77. Gjett om det var den siste som samlet størst oppmerksomhet.

ONE-77

I levende live har den fått et utseende som klart skiller den fra resten av familien. Man er ikke i tvil om at dette er en Aston av den nye (Ford-) generasjonen, men et mye bredere gap, med smilehull på siden (smilehull av typen ”hvorfor har du så stor munn bestemor?”), sier at her kommer noe helt annet.

Og selv om den slowe fastback profilen tilhører familien, er de SLR-aktige innhoggene i sidene, rett bak forhjulene, klare identifikasjonspunkter.

Dette er første gang bilen fremføres såpass komplett, i Paris i fjor var jo hovedattraksjonen et skreddersydd teppe som pikant var trukket litt opp over et hjørne foran (SE DET HER). Derfor er det også visstnok første gang potensielle kunder får se den.

Det viser litt av Aston Martins selvsikkerhet, at de flyr 20 hotte prospekts inn til utstillingen for å vise dem vidunderet. Det er nok av andre lekre biler å se her også, men Aston er åpenbart ikke redd for at noen kommer til å falle for andre fristelser.

Eksklusiv

Kommende kunder blir bedt om å legge 200.000 euro på bordet for å vise at de mener alvor. Sluttprisen vil vel legge på halvannen mill. Gang opp det med 77 biler (planlagt produksjon), så har du i hvert fall ett nøkkeltall.

For det får de 7,3-liters V12-motoren med i overkant av 700 hk. Det bærende elementet er et karbonsenter som er bygget hos kanadiske Multimatic (enda et underleverandørnavn vi må lære oss – det har også jobbet med mange av konstruksjonsproblemene her) der de har hengt på et karosseri i karbon.

Foran og bak henger det hjelperammer i aluminium som dels holder motoren og dels den hekkmonterte robotiserte girkassa. Opphengningen så helt Formel 1 ut.

Cosworth, som designet den V12-motoren som er utgangspunktet for den vi finner her også, har sett på motoren på nytt, med det for øyet å skave av 10 prosent av vekten.

Sammen med økt ytelse greide de jommen å kvitte seg med 25 % av motorvekten. Hele greia er plassert godt bak forakselen – sentralmotor/front kan vi vel kalle dette. Rundt 1500 kg. regner man med at hele prosjektet vil lande på, og toppfarten må nødvendigvis bli godt over 320 km/t – ellers er det liksom ikke noe vits i.

DBS Volante

Men vi må allikevel ofre litt oppmerksomhet på den litt mer beskjedne DBS Volante. En DBS uten topp. Eller når den er med topp, så er den av stoff.

Denne modellen veier 1810 kg, mer enn 100 kg over coupéen, hvilket tyder på at det har foregått seriøst avstivningsarbeide her. Spesifikasjonene forteller imidlertid om samme aks som for den lettere, lukkede. 4,3 til hundre og ca 300 km/t. Nøy deg med 50, hvis du vil ha taket opp eller ned, men da går det til gjengjeld på under 15 sekunder.

Å bygge den stiv nok har selvfølgelig vært et hovedmål. Jeg har vel aldri oppfattet DB9 Volante som veldig myk, men DBS drop-top er åpenbart 25 % stivere enn denne. Det er sikkert bra nok.

Synd at standen er såpass liten at vi ikke fikk se spor av det jeg virkelig beundrer Aston Martin for, for tiden – deres rå innsats for bilsport. Le Mans bilen LMP1 må vi til Le Mans for å se, og ingen av GT-modellene, 1, 2, 3, eller 4 var det dessverre plass til. Med disse er Aston Martin helt på høyde med Porsche når det gjelder å gi publikum og førere god mat.