Årets stasjonsvogn?

Frem til nå har Insignia hatt en fordeling på omtrent 50/50 mellom 5-dørs kombikupé og den med fire dører. I hvert fall på produksjonslinjen. I Norge har det vært forbausende stor etterspørsel etter sedanen så langt, noe som forrykker årets totale salgsmål.

Det har hele tiden vært klart at bilen ville komme som stasjonsvogn – og det er jo den karosseriformen som selger best i Norge. Opprinnelig hadde GM her hjemme derfor regnet med 80 prosent stasjonsvogner av det totale målet på 2.500 Insignia i år.

Tre av fire

Nå går det i retning av 75 prosent av det nyeste familiemedlemmet, mens resten utgjøres av 15 prosent kombi og 10 prosent sedaner. Med 1000 ordre på plass allerede, før stasjonsvognen ble vist, er man i god rute.

Og de første som har bestilt denne utgaven, vil få sin utlevert den første uken etter påske. Ca. 450 slike burde være klare i den første utleveringsbølgen.

Noen av oss møtte denne bilen i Norge (for å få tid til å få den med i kommende utgave av BIL), mens noen andre – for eksempel BilNorge.no – reiste til et vårlig Rhin-område for å møte den sammen med de som hadde utviklet den.

Insignia har vært en vellykket boltreplass for designerne, så det sier seg selv at de også har fått lov til å markere seg på stasjonsvognen. Det er selvfølgelig den bakerste sideruta, bakluka og bakerste stolpe som er tatt under behandling.

Strålende

Det hele er løst så omfattende at de måtte montere ekstra baklys inne i bagasjerommet, for det er et krav om at de skal synes også når bakluka er oppe. Hele det omfattende baklyskomplekset følger med luka når den løftes, derfor var det ikke andre løsninger.

Det gjør ingenting, dermed har baklys-samlingen fått et helhetlig preg, i motsetning til noen kolleger som opptrer med baklysorgel som åpenbart er splittet vertikalt.

Et annet triks er å gjøre luka ganske krum slik at dersom du laster bagasjerommet stapp fullt av kofferter, vil de rage utenfor når du ser hele ensemblet fra siden. Lukk igjen luka, og det hele er allikevel godt forvart uten å ha blitt knust.

Mindre stort

Vi er jo så vant til at lasterommet i denne type biler blir stadig mindre, og døråpningene trangere i forhold til forgjengerne.

Og Vectra i Caravan-utgaven (eller hva nå den het) hadde lenger akselavstand enn normalmodellen og slukte uten å mukke 1850 liter med baksetene nede. Insignia har ikke gjort noen triks med akselavstanden, men den er 8 cm lenger enn sedanen. Den har en lastelengde på 191 cm med baksetene nede, og lar seg i hvert fall by 1530 liter.

Jeg vet ikke hvor ofte du kjører med en fullstappa stasjonsvogn, vel så viktig er det kanskje å få ting enkelt ut og inn av bilen (greit her) og administrere innholdet.

Og der tilhører Opel de ledende med sitt bagasje-management system som de kaller FlexOrganiser. Dette, sammen med ekstra utstyr som nivåkontroll og motorhjelp til bakluka (du kan til og med regulere hvor høyt den løfter, slik at den ikke banker opp i det lave garasjetaket ditt) gjør inn- og utlasting til en lek.

Elastisk

Stasjonsvogn-delen av bilen virker med andre ord å stå til en bra karakter. Ellers er jo dette en Insignia, med alt det (positive?) det innebærer. Nytt i forhold til den bilen vi har møtt frem til nå, var en ny BiTurbo-utgave med 190 hk av den kjente toliters dieselen.

Snaut hundre kilometer fortalte om en meget elastisk enhet som var dreievillig og nesten uten sjenerende lyd. Sport-knappen til FlexRide chassiset byr fremdeles på de samme gode opplevelsene, inkludert merkbart kjappere gasspedalreaksjon.

Firehjulsdriften sa klart fra, den strekningen vi kjørte den med 260 hester, at her har du en meget elegant og effektiv TransEuropaExpress.

Men jeg bør nok tilføye at de neste 24 timene gjorde jeg unna mer enn 600 km på tyske motorveier med en 130-hesters CDTI-utgave. Den gjorde oppgaven mer enn tilfredsstillende den også, og på slutten av turen fylte jeg på godt i underkant av 40 liter diesel!

Sports Tourer

Hva skal vi si om navnet Sports Tourer? Låter det litt bleikt? Den første stasjonsvognen fra Rüsselsheim het CarAVan, en blanding av bil og varebil – hvilket det også var. Og en praktfull bruk av engelsk, helt i familie med Fords Fordor og Tudor-modeller. De med henholdsvis fire og to dører.

I 1970 kom de med Voyager som stasjonsvognnavn og jommen dukket de ikke opp med PowerWagon i 1989 – den var visstnok segmentets kjappeste. Da er kanskje ikke Sports Tourer så ille allikevel.

Det eneste som mangler i Insignia-familien da, er en ganske heit OPC-bombe. Spesifikasjonene kjenner vi ikke ennå, men fronten vil bli nesten kliss lik GTC-konseptet fra Geneve for to år siden (og Lillestrøm for halvannet). DEN KAN DU SE HER.