Fremdeles liv i Chrysler

Der Chrysler/Jeep tidligere har hatt fantastiske fossefall som gjorde kunster, og amerikanske gitarband på scenen, hadde de i år dekorert med noen triste, turistbyråaktige plakatfotografier opp langs veggene.

Det ene store bildet var, symbolsk nok, av Chrysler Building i New York City.

Symbolsk, fordi Chrysler Building har egentlig aldri hatt noe med Chrysler-bilfabrikken å gjøre noe. Det har jo egentlig ikke Chrysler bilfabrikken i dag heller, kjøpt opp som de er av industrifjerne Cerberus. Og symbolsk, fordi Chrysler-bygningen for ikke lenge siden ble kjøpt av arabiske interesser, og dermed mistet enhver relevans.

Så å ha det bildet på Chrysler-standen, gjorde egentlig bare vondt verre.

Liv laga
Men med 200C konseptet, i el-utgaven i Genève, viste Chrysler at det fremdeles er liv i dem – på tross av hva rapporter her hjemme de siste månedene har gitt inntrykk av.

"Dere kjenner ikke Cerberus, og sjefen der, Steve Feinberg," forsøkte en gammel Chrysler-kompis fra Auburn Hills, hovedkvarteret, å forklare meg. "Han vil aldri tape, og har heller aldri tapt."

Han er en glimrende sjakkspiller og brennende patriot. Han kommer til å holde på med Chrysler så lenge det trengs for å få oss på beina”.

Poenget er at det er ikke SÅ ille. GMAC, kreditt-selskapet til GM, som Cerberus kjøpte før de overtok Chrysler i november 2006, har fått status som bank, og er derfor mye tryggere under støttevingen til myndighetene. Et glimrende sjakktrekk.

Fiat-alliansen kan være nok til å overbevise kongressen om at fabrikken er levedyktig, noe GM har store problemer med å få til. Nok et glimrende sjakktrekk, med god hjelp fra Torino.

Mangfold
Dessuten er det åpenbart viktig å vite at Cerberus eksponering mot bil, gjennom Chrysler og GMAC, bare representerer 7 prosent av investeringsgruppens totale engasjement.

Det er mange positive elementer i gruppens portofolio, de kjøpte for en stund ut en stor bit av tyske Bayer, der ser det ut som de skal få ut seks til syv ganger sin opprinnelige investering. En stor supermarked-gruppe ser svært så profitabel ut. En rekke hotell-eiendommer genererer fremdeles masse penger.

Eller sagt på en annen måte: det er ikke bare mørkt i kretsen rundt Chrysler.

Og Feinberg selv er åpenbart mer innstilt enn noen gang på at dette skal han klare.

”Tidligere nøyde han seg med en sterk irettesettelse når han oppdaget at noen av hans forbindelser kjørte utenlandske biler. I dag gir han dem en halv times foredrag. Selv kjørte han bare amerikansk, Ford eller GM-trucker. Men nå har han gått over til Ram. Det er den beste bilen han harr hatt i hele sitt liv, sier han”.

Dessuten har han visst vært i utlandet én gang. På World Economic Forum i Davos for noen år siden. ”Han hatet det”, fikk jeg vite.

El-strategi
Men bilen interesserer kanskje mer? Chrysler har en helt klar elektrisk strategi som de har vist ved hjelp av andre prototyper før. Blant annet en elektrisk utgave av Lotus Elise. Nå hadde denne, Circuit som den heter, fått en helt tydelig Chrysler-front og vunnet mye på det.

Men 200 C var altså flunkende ny. Vi fortalte riktignok om den fra Detroit, men i europeisk setting virket den enda riktigere. Den er tydelig i slekt med storebror 300 C, og er også bygget på konsernets bakhjulsdrevne plattform.

Så tydelig var akkurat det elementet, at det var bare å rive ut all strømmen, så hadde de en produksjonsferdig og meget moderne mellomklassebil som sikkert hadde møtt aksept i Europa også (hvis alle de andre detaljene, som lys fremtid og aksepterte forretningsplaner var klare).

Modulbasert
Chrysler har utviklet en modulbasert el-pakke for sine biler, der du kan legge på og trekke fra det du måtet ønske.

Basis er en batteripakke (der du – som i de fleste andre installasjoner, kan fylle på med den mest avanserte batteriteknologien etter hvert som den blir tilgjengelig), en state-of-the-art strømstyring, en elmotor (som her er på 268 hk og som driver bakhjulene) og en liten forbrenningsmotor som kan holde batteriene ladet og som sørger for at rekkevidden øker fra 60-70 km til 6-700 km.

Det krever ikke månerakett-teknologi for å få til slikt, men man skal være god til å pakke, dersom man skal få frem akseptabel design, god vektfordeling og adekvat innvendig plass.

200 C så ut til å skåre en sekser på alle de viktige områdene, og når de samtidig sier at de skal begynne å produsere sine første elektriske biler allerede neste år, kan man jo håpe. Men det skulle som sagt ikke forundre om denne kommer med 2,4-liters turboen deres lenge før. Den virket helt klar for det.

Og dermed virket plutselig ikke standen så trist lenger heller.