Opel utsatt igjen

Jeg har mistet oversikten over hvor mange ganger Opels skjebne skulle avgjøres i morgen. Den første runden endte med at kanadiske Magna, med stor fabrikk i Graz, Østerrike, og med glimrende kompetanse på å bygge biler for andre, og levere komponenter til bilprodusenter over hele verden, fikk tilslaget i Opel-auksjonen.

LES OGSÅ "Nye Opel-forviklingar"

En rekke av oss var riktignok svært skuffet over at man ikke gikk inn for Fiat, som åpenbart hadde den beste industrielle løsningen, og som ville tatt med Saab på kjøpet. Men – viste det seg – her dreide det seg ikke om industri, men om politikk og om det tyske valget som er fem uker unna nå.

Det har vært en rekke nye budrunder etter mai, kinesere har kommet og gått, Magna har vært med hele veien, som den tyske regjeringens (eller i hvert fall store deler av den – her ser vi også morsomme splittelser i koalisjonen) favoritt.

Men et belgisk-basert investeringsselskap, RHJ, har vist seg som en sterk frier som det later til at den ikke-tyske Opel/Vauxhall-delen foretrekker..

Her sier imidlertid tyskerne at da kan de ikke gi den samme støtten som de ville gitt til Magna, for RHJ har en paneuropeisk løsning, mens Magna konsentrerer seg om fabrikkene i Tyskland. De ser på RHJ som en råtten spekulant som skal fort inn og fort ut.

Dette har fått tyske Financial Times til å skrive om ”Europas Uforente GM-Stater”. Halvparten av de som jobber for GM Europa, arbeider ved de fire produksjonsstedene i Tyskland. Resten befinner seg i Storbritannia, Spania, Belgia, Østerrike, Polen og Russland, og er minst like interessert som de tyske ansatte i hva som egentlig skjer.

De fleste var nok våkne langt utpå natt til lørdag. Fredag (kveld Europa-tid) hadde nemlig GM-styret møte i Detroit der de skulle velge mellom de to aktuelle kandidatene. Langt på natt kom beskjeden: ”De var ikke i stand til å ta noen beslutning”.

Man skulle tro at dette var et verk som var bestilt av Angela Merkel, hun tåler ikke mye støy rundt arbeidsplassene foran valget. Men samtidig var dette et spark rett i mellomgulvet til Berlin.

I Detroit sa de at det var ennå alt for mange uklare punkter rundt finansieringen, og at de ville be den tyske regjeringen om klarhet på en rekke områder. Noen dato for når neste møte skal skje, ble ikke gitt.

Derimot skal den egentlige eieren av Opel i den nåværende overgangsfasen, ha møte til uka. På tysk heter denne eierformen Treuhandel, en slags formynder, som består av representanter for den tyske regjeringen, de lokale bundesländer der det ligger Opel-fabrikker og representanter for GM.

I denne konstellasjonen er det GM som har det siste ordet, og for øyeblikket har de altså ikke noe ord.

La oss se litt på hva som kan skje:

GM anbefaler Magna:

Ønskedrømmen til den tyske regjeringen og tyske fagforeninger. Motforestillinger både fra andre Opel-produserende nasjoner og fra USA på grunn av at så mye av Magna-tilbudet er bundlet med russiske interesser.

GM anbefaler RHJ:

Amerikanerne har flere ganger sagt at dette er det mest interessante budet, blant annet fordi det er ganske enkelt i sin oppbygging. Men uspiselig for tyskerne.

GM vil videreforhandle:

Se ikke bort fra at dette kan bli resultatet. For GM bråhaster det ikke lenger å bli kvitt filialen, og interessen for Opel kan tyde på at det fremdeles er mulig å få jekket opp prisen. Kanskje GM-eier Obama også gjerne vil ha Fiat på banen igjen etter at han har sett hvor bestemt og smertefritt de jobber i forhold til Chrysler.

GM kjøper tilbake Opel:

Også et scenario som igjen dukker opp. Man kunne kjøre Opel konkurs som et gående konsern, plukke opp restene forholdsvis billig, og igjen fortsette som om intet hadde hendt.

Det eneste kravet de egentlig ville møte, var på 1,5 milliarder, som den tyske regjeringen har stilt som overgangslån-garanti. En slik garanti vil GMs nåværende eier kunne stille, dersom han fikk en fornuftig forretningsplan i fanget.

Men jo lenger denne såpen fortsetter, jo dårligere blir moralen hos de titusenvis som arbeider for Opel/Vauxhall (og Saab), og samtidig viskes mer og mer av metaverdiene i merkevarene vekk.

Dersom det er noe GM klart har vist i disse månedene, er at denne type operasjoner behersker de særdeles dårlig.