Bredde fra Fiat-gruppen

Fiat er en fascinerende bilprodusent. Ikke bare fordi den er hentet tilbake fra gravens kant, og går så det suser, men også fordi den nå viser den tredje av de tre store amerikanerne, veien inn i den nye soloppgangen – og ser ut til å få det til også.

Kanskje vi skal tilgi dem at de ikke drar til med så mye stæsj og glæm som konkurrentene. Nyhetene og konseptene er stor sett ”make-over” av eksisterende modeller, med mindre de har gjemt en og annen stor overraskelse til siste dag.

Men selv om de ikke kommer med noen enorm måpefaktor, er det mer enn nok å ta fatt i her. Spesielt for vi norske som jo kan og vet det meste.

Men akkurat i tilfellet Fiat har vi nok sakket litt akterut. For den nye importøren har det samme sunne synet på informasjon, som Kolberg-brødrene hadde da de bygde opp Mazda-suksessen.

Det viktigste er å informere forhandlerne om hvor godt de har det med de gode produktene importøren legger til rette for dem. Dernest bør publikum informeres om hvilke fantastiske muligheter de har her. Og så punktum.

Motorjournalister. Glem dem. La dem greie seg selv. De verken kjøper biler eller hjelper til med å selge biler. Det er det den proffe delen av bransjen som behersker.

La de bortskjemte besserwisserne greie seg selv. Se på salgstallene hvor riktig denne filosofien viser seg å være. Så får heller de av oss som er litt interessert prøve å lete etter noe annet enn imponerende tall for salgsøkning.

Og derfor er det for eksempel alt for få av oss som egentlig har oppdaget Fiats geniale Multiair-teknologi. Utviklet av Fiats Powertrain-avdeling, som GM var så dumme at de vinket farvel til for noen år siden.

Vi snakker om et elektromagnetisk ventilsystem som kontrollerer innsugningsluften, kun ved hjelp av innsugningsventilene, og ikke noen luftspjeld. Bunnlinjen er lavere forbruk

Og det som ligger under, er selvfølgelig at Fiat ikke skal gi fra seg førsteplassen på utslipps-tabellen når vi ser på de 10 bestselgende merkene i Europa.

Derfor ser vi også en annen spennende utvikling, de som gidder se etter i hvert fall, både når det gjelder annen generasjon av Multijet-motorene og LPG-systemene.

At Fiat er i front når det gjelder kommunikasjon (tett samarbeid både med TomTom og Microsoft, for eksempel) eller elektroniske hjelpemidler (ofte unike konstruksjoner utviklet i samarbeide med Bosch/Magneti Marelli), er heller ikke detaljer som spres like entusiastisk som blå detaljer på tyske biler med aktiv info-avdeling.

Skitt samma! Det viktige er fornøyde kunder. Mange. Og det virker som vår nye Fiat-importør, har en ganske god oppskrift akkurat der.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT

Så får vi prøve å ta oss frem, uten særlig ekstern hjelp, mellom det Fiat-gruppen har å by på av nytt i Frankfurt.

Ny Punto

En Punto Evo for eksempel, en ganske omarbeidet utgave av Grande Punto, der både design og teknologi er flyttet ganske langt.

Her finner man Fiats mest avanserte eco-teknologi, inkludert deres nyeste start/stopp-anlegg, og en kombinasjon av lavt forbruk (115 g/km) og et visst volum på tanken, gir den en rekkevidde på 1500 km. (Husk å hvile underveis!)

Fasjonable Lancia

Hos Lancia brukte jeg tid på Delta igjen, ikke bare stilig, men med den nye 200 dieselen, har den et skikkelig trøkk også.

Og hvem andre enn Lancia kunne funnet på betegnelsen EcoChic på en spesiell LPG-modell? Ikke rart Lancia er spesielt populær på gatene i Paris.

Enda mer populær blir den nok nå, med den nye Ypsilon ELLE spesialmodellen. De sier det bare er en spesiell show-modell. Det skulle ikke forundre oss om den snart står i katalogen.

Lancia har alltid likt å alliere seg med fashion (Stefano Gabbana og Carla Bruni i annonser, Ypsilon Moda Milano, Ypsilon Versus og Musa Poltrona Frau som spesialmodeller), og ELLE er et strategisk viktig merkenavn.

Om ikke selve bladet selges på alle 80, så markedsføres det ELLE-brandede produkter på så mange markeder. Flere markeder enn Lancia er representert på, men vær sikker på at Lancia gjerne vil være skikkelig til stede der ELLE er stor.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT

Alfa-miks

Kanskje blir vi overrasket av at den nye Giulietta, eller den bakhjulsdrevne 159 står der, men sannsynligvis må vi nøye oss med Quadrofoglio Verde-utgaven av MiTo.

Grønt Firkløver betyr at her er en Alfa med mer enn vanlig sportslige ambisjoner. Det er vel nok å nevne 170 hk MultiAir motor. Det gir 6,7 kg pr. hk og er vel klassens beste?

124 hk per liter slagvolum, det er ikke lenge siden det var baneracing-verdi. Og da varte den bare i korte løp!

Masse lekre kosmetiske tricks, sammen med hjul som ser ut som de er lagt av de store som sitter på 8C Competizione, er med på å gjøre denne til en skikkelig pocket-racer.

Spreke Abarth

Men den ultimate lomme-raceren finner vi hos Abarth. Selvfølgelig kunne jeg fortsatt tenke på Asetto Corse eller SS-utgaven av 500 – Abarth har faktisk solgt 6.300 stykker av 500-utgaver pluss 2.500 performance kits – dette er med andre ord blitt seriøs business på under ett år.

Modellen jeg tenker på er fremdeles basert på en 500, men den er skikkelig rød og heter ”Tributo Ferrari”.

Navnet er ikke så fjernt som det kanskje kan virke, det finnes modeller basert på et spesielt samarbeide mellom de to mennene – og de to firmaene. En Ferrari 166/250 MM Abarth for eksempel. Og det var ikke mange løps-Ferrarier som klarte seg uten Marmitte Abarth.

Denne spesielle utgaven, som egentlig ble født av en idé som oppsto etter at en serie spesielt dekorerte 500-modeller ble tatt inn av europeiske Ferrari-forhandlere som lånebiler for kundene, er basert på 695-utgaven.

Her har imidlertid også Ferraris teknikere vært innom og pustet på 1,4-liters Turbo-Jet motoren som nå er på 180 hk og koblet til en elektronisk styrt kasse med så raske skiftetider – helt nede på 430-Scuderia nivå (Schumacher ville smilt applauderende mens hans spilte med manualene under rattet).

Underveis finner man også strålende detaljer som, utrolig at det går an, komfortable racingseter, 10 kg lettere enn de normale.

Og det vidunderlige Record Monza lydanlegget som behandler eksosen slik at over 3000 omdreininger, kan du ikke ønske deg noen bedre, og mer dramatisk, opera.

Mens vi venter på den nye Dino, kommer vi aldri nærmere en baby-Ferrari.

Ingen revolusjoner, men nok nyheter til å stoppe en stund på den italienske standen.

SAMLEARTIKKEL: ALT FRA FRANKFURT