Hybridkampen

Når tredje generasjonen Prius nå er på vei ut på norske veier, lover den lavere utslipp, bedre økonomi og en kraftigere motor.

For første gang møter den imidlertid direkte konkurranse gjennom den andre generasjonen Honda Insight, som ble lansert i vår.

Som en referanse for turen vår på 100 mil tok vi også med oss andre generasjon Prius, som for de fleste er selveste hybridbilen.

Alle er vi like, men det er utenpå.

Når de tre bilene kommer rullende, eller står parkert ved siden av hverandre, er det ikke lett å skille dem fra hverandre på avstand. Fordelen er at du fort ser at dette er hybridbiler – det er neppe tilfeldig. Det er nok slik at for en del kjøpere av denne type biler er det også viktig å vise at man bryr seg, ikke bare at man gjør det.

Eksteriøret på bilene gjør at de også fremstår som mer teknologiske – dette understrekes ytterligere når du setter deg inn i bilen. Forskjellen til en Auris, eller en annen bil i samme størrelse er absolutt merkbar. Ikke minst når du setter deg inn i de to nyeste, Prius III og Civic, er det tydelig.

Det vrimler av informasjon om forbruk, lading, bremseregenerering og alt mulig annet. På Civic har du minst fire ulike måter som informerer deg om hvordan du kjører – det kan nok bli i meste laget for noen, mens andre vil elske det.

Et generelt problem i disse bilene er at batteripakken og det aerodynamiske designet stjeler litt av bagasjeplassen. Dermed blir den mindre for alle de tre enn i en tilsvarende bil med konvensjonell drivlinje.

Honda Insight.

Du er aldri i tvil om at du sitter i en Honda når du kryper inn i Insight. Det er som en blanding av romskip, racing og tivoli når du ser på displayet. Setene skuffer dessverre, det er vanskelig å finne en virkelig god sittestilling. Det er også vanskelig å komme lavt nok i setet, noe som rimer dårlig med at denne bilen faktisk har en sportsknapp på gearkassa.

Sitteplassen i baksetet er minst av de tre bilene, men setene der er forholdsvis bra og sitte i.

I motsetning til forrige generasjon Insight, som virkelig var nyskapende da den kom, er den nye blitt mer en helt vanlig bil, noe som kanskje har bidratt til at den har blitt litt for mye av et kompromiss.

Hybridløsningen har fått en helt annen profil enn det vi ser for Prius. Tydeligst er det om man ser på størrelsen på elektromotoren. I Prius III er den på 80 hester, i Insight er den på 14. Den lille elektromotoren er også det største problemet til Honda. Riktignok gir den ekstra skyv i starten som gjør at bilen kjennes ganske kvikk ut, men så fort du skal forsøke deg på en forbikjøring merker du at her er det lite ekstra å hente.

Særlig om du fyller opp bilen med passasjerer eller last, merker du det godt. Ettersom den ikke er stor nok får du ikke utnyttet hybrideffekten ved å hente inn tilstrekkelig bremseenergi i utforbakken og så bruke dette i oppoverbakkene slik at man jevner ut forbruket.

Det finnes heller ikke noen mulighet til å velge at bilen skal kjøres bare på strøm, noe som selvsagt også skyldes at motoren rett og slett blir for svak. Riktignok vil du kunne oppleve under spesielle forhold, som rolig kjøring på flater eller nedoverbakker, at bilen går bare på strøm, men du kan ikke som i Prius overstyre dette.

På plussiden er start/stopp-funksjonen som gir god effektivitet når man kjører i byen. Bilen er også relativt godt utstyrt, og 20.000 billigere enn Prius.

Toyota Prius II.

I 2008 hadde vi med oss Prius II i en miljøbiltest. Da konkluderte vi med at forbruket for bilen var overraskende lavt. Til tross for at vi kjørte langt mer på landevei enn i byer og tettsteder.

Prius II imponerer fortsatt på enkelte områder. Andre steder kan du nok se at bilen begynner å bli gammel. Det blir tydeligere med en ny generasjon å sammenligne med. Det var imidlertid svært nyttig å ha med denne generasjonen Prius, ikke minst fordi det hjalp oss med å se hvor store forbedringer som er gjort på den nye.

Det er særlig når det kommer til kjøreegenskaper at forskjellen mellom de to Priusene viser seg tydelig. Styrefølelsen er dårlig, det er overraskende hvor stor avstanden mellom ratt og hjul føles. Den krenger forholdsvis mye, og for baksetepassasjerene er det heller dårlig komfort, delvis på grunn av plassen, men først og fremst fordi setet er så flatt at sidestøtten blir dårlig. Foran sitter du bra, men så lenge du ikke kan justere vinkelen på setet er det vanskelig å finne helt ideell sittestilling.

Prius II er godt utstyrt, vår hadde både ryggekamera og navigasjon integrert i den store skjermen midt på dashbordet. Det finnes mange store og gode rom til oppbevaring, og gearsystemet er lett å bruke.
Toyota Prius III.

Den nye generasjonen Prius har blitt betegnet som en evolusjon. Når du sammenligner direkte med Prius II viser det seg nok at man til en viss grad blir lurt av at bilene ser svært like ut. Den nye bilen er nemlig svært mye bedre, og mer moderne enn forgjengeren på en rekke områder.

Det første som slår deg er hvor delikat alt er. Dette er forbrukerelektronikk fra øverste hylle. Displayet som gir deg all mulig informasjon fra fart til forbruk og temperaturer ser moderne ut, men uten å tendere til tivoli. Displayet har to lag, som gjør at når du rører noen av betjeningsknappene på rattet kommer disse opp i det øverste laget i displayet, noe som gjør at du kan bruke dem uten å måtte flytte blikket lenger bort fra veien enn nødvendig.

Plasten som er brukt er hard, men uten å virke billig.

Alt er imidlertid ikke perfekt. Det er fortsatt ikke mulig å få rattet nærme nok – det gjør at du ikke får optimal kjørestilling. Heller ikke i denne utgaven kan setet vinkles.

Under skallet er ting forbedret kraftig. Kjøreegenskapene er mye bedre enn i forgjengeren. Riktignok er det langt igjen til det vi kan kalle direkte styring, men ute på veien har den blitt langt mer kjøreglad enn sin forgjenger.

Om ikke måleresultatene våre viser en voldsom forbedring fra generasjon to er det en ting som er forskjellig.

Takket være den større elektromotoren får du ikke de store utslagene i forbruket selv om du presser bilen mer. Det er lett å forstå at en variant av denne som også kan lades fra strømnettet har noe for seg.

Har det noe for seg?

Det er viktig og riktig å stille spørsmål ved all teknologi. Våre målinger, og erfaringer med hybridbiler, viser at de har lavt forbruk sammenlignet med ordinære bensinbiler. Den som snakker hybridens sak blir automatisk slått i hodet av forbrukstall fra dieselbiler. Da glemmer man at bensin og diesel ikke kan sammenlignes direkte, det er høyere lokal forurensning fra dieselbiler.

Det er også interessant å se hvordan nye Prius har fått et hybridsystem som er betydelig lettere og mer kompakt enn forgjengeren – dermed er man i ferd med å ta livet av argumentet om at det må koste krefter å frakte rundt på unødvendig vekt.

Likevel er nok hybrid bare ett spor mot lavere utslipp. Så revolusjonerende er på ingen måte forbrukstallene. Det utvikles stadig mer effektive bensinmotorer i dag som gir deg forbruk i samme området som hybridene viser oss.

Dermed blir det også viktig å se på hva slags kjøring bilen skal brukes til før du er nærmere en fasit.

Enkelt valg.

Skal du kjøpe deg en hybrid i dag er det i utgangspunktet bare en bil som gjelder, den heter Toyota Prius. Selv om bilen koster 20.000 mer enn konkurrenten fra Honda er den verdt hver eneste krone.

Nye Prius tar livet av mange motforestillinger og bekrefter en del påstander. Likevel er nok en av fordelene ved å eie den en bedring av din egen miljøsamvittighet – det kan jo også være verdt noen kroner.

Fakta Honda Insight

Fakta Toyota Prius II

Fakta Toyota Prius III