Presidentens rullende beist

Det var en nøye regissert pr-kampanje fra den vaklende «Generalen» i Detroit. GM trengte åpenbart noe som kunne ta noe av oppmerksomheten vekk fra all elendigheten.

Litt i forkant av innsettelsen av Obama ble bilder av The Beast gjort tilgjengelige med alt det vanlige skrytet om hvor fint og flott allting er.

SE FLERE BILDER HER

Sikkerheten først

Naturlig nok er det mye sikkerhet rundt den amerikanske presidentens kjøredoning. At den trolig er den best pansrede limousinen i verden, er det nok liten tvil om.

Like fullt vil onde tunger i Europa ha det til at den har svært begrenset nytteverdi som bil betraktet. Riktignok fungerer den fint til parader i Washington DC, eller til forsiktig kjøring i utenlandske hovedsteder når presidenten er på statsbesøk, men kjøreegenskapene skal visstnok ikke være noe særlig.

Europeisk bygde sikkerhetsbiler fra Audi, BMW og Mercedes-Benz er alle laget etter vanlig Nato-standard for sikkerhetskjøretøyer. B7 er det høyeste sikkerhetsnivået.

Uansett er dette biler med kraftig forsterkede bremser, som gjør at de er brukbare selv i høye hastigheter. De har kjøreegenskaper som ligger så tett som mulig opp til en standard bil når man tar hensyn til den høye vekten.

Det skal ikke være tilfelle med «The Beast». Bilen er visstnok så tung at det ikke er mulig å dimensjonere bremsene godt nok til at den er egnet for lengre turer i høy fart.

Så kan man saktens argumentere med at den amerikanske presidenten ikke har tid til lange bilturer. Da bruker han heller sitt Marine One (det grønne helikopteret) som vanligvis bringer ham fra plenen foran Det hvite hus til Andrews Air Force Base, hvor det langt mer berømte og kjente Air Force One venter hvis han skal på langtur.

Ut på tur

Uansett hvor korte eller lange turene er i baksetet for presidenten, så er det alltid mange viktige biler med i følget, og en god del protokoll som skal følges.

Når presidenten kjører hjemme i USA, vaier «stars and stripes» fra den høyre forskjermen, mens den venstre prydes av det sorte «The Standard of the President», altså presidentflagget.

Sistnevnte erstattes med nasjonalflagget til vertskapslandet når Obama er på utenlandstur. Før han setter seg inn i baksetet, er bilen fraktet til destinasjonen i et av forsvarets C17 Globemaster III.

En «enkel» kjøretur for Obama er faktisk en ganske omstendelig greie. Vanligvis består kortesjen til den amerikanske presidenten av mellom 20 og 30 biler.

I god tid før selve presidenten kommer kjørende i sitt beist, har de første politibilene forsikret seg om at det ikke er hindringer eller andre trusler på den aktuelle ruten.

Når så selve kortesjen dukker opp, består den alltid av flere politibiler, et par limousiner, noen tungt armerte Chevrolet Suburban, en ambulanse, og selvsagt noen flere politibiler som danner baktroppen.

Fra stall til garasje

Det var den 27. amerikanske president, William Howard Taft, som satt ved makten fra 1909 til 1913 som fikk bygget om stallene i Det hvite hus til garasjer.

Hans bil var en White Motor Company Model M Steamer. Til tross for at Taft var den første presidenten som hadde egen bil, hadde også to tidligere presidenter latt seg transportere med bil.

William McKinley, som satt i presidentembetet fra 1897 til 1901, hadde riktignok ingen egen bil, men lot seg i det minste transportere i en.

Etterfølgeren hans, Theodore Roosevelt, kjørte i den første statseide bilen. Dette var en Stanley Steamer, en dampdrevet doning. Men det ble altså ikke noe greie på det før Taft kom til makten.

Etter dette gikk det slag i slag. President Warren Harding var den første som brukte bil ved innsettelsesseremonien, men helt frem til 1938 var det «vanlige luksusbiler» som ble brukt til å transportere det amerikanske statsoverhodet.

Queen Mary og Queen Elizabeth var navnene på to store åpne Cadillac som ble levert til Det hvite hus. Disse bilene var de første som var utstyrt med tanke på den viktige passasjeren i baksetet. Om bord var to veis radiokommunikasjon og ammunisjonsarsenal i tillegg til ekstra kraftige dynamoer.

Henry Ford Museum

En rekke av de tidligere bilene til de amerikanske presidentene kan ses på Henry Ford Museet i Dearborn utenfor Detroit. Enkelte av de nyere bilene er stilt ut på museene som bærer navnene til de respektive presidentene.

Harry Truman var den første som tok i bruk en Lincoln Cosmopolitan. Den offisielle betegnelsen på disse var USSS (United States Secret Service). Totalt ble det bygget 19 eksemplarer av denne modellen.

Bilen var i utgangspunktet en forlenget versjon av Lincoln Continental convertible. President Dwight D. Eisenhower bestilte en til sin innsettelsesseremoni i 1953.

Året etter bestilte han en klar plexiglasstopp til baksetet. Noe som kunne minne om en gullfiskbolle, men verken bilen eller «drivhuset» på toppen var skuddsikkert. Derimot kunne det bli ubehagelig varmt og fuktig inne i boblen.

Skuddene i Dallas

President John F. Kennedy kjørte også en Lincoln convertible. Hans 1961-modell ble spesielt bygget av firmaet Hess and Eisenhart i Cincinnati. Secret Service gav den kodenavnet SS-100-X.

Bilen hadde i utgangspunktet den samme «gullfiskbollen» som de tidligere modellene. På den skjebnesvangre dagen i november 1963 ble plexiglasstoppen fjernet, da temperaturen i Dallas var ganske behagelig.

Etter mordet på Kennedy ble bilen modifisert med tak, skuddsikre vinduer og avansert kommunikasjonsutstyr. Bilen står i dag på det nevnte museet i Dearborn.

Lyndon B. Johnson og Richard Nixon kjørte også flere Lincoln limousiner. Sistnevnte bestilte i 1968 en bil med takluke, slik at Nixon ved enkelte anledninger hadde muligheten til å stå oppreist ved parader.

Nixon gav seg ikke med det. I 1972 bestilte han en syv meter lang skuddsikker limousine, som ble brukt av etterfølgende presidenter helt frem til attentatforsøket mot Ronald Reagan i 1981.

Til fødselsdagsparaden sin i 1983 fikk Reagan overlevert en Cadillac Fleetwood limousine. Nå står den på utstilling i Ronald Reagan Presidential Library i California.

Pickup

Med et attentat og et alvorlig attentatforsøk på 20 år, skjerpet Secret Service kraftig på kravene til presidentens bil.

Resultatet var at bilen til president George Herbert Walker Bush, en kraftig modifisert Lincoln Town Car, ble bygget på chassis til en Ford F250 pickup. Bilens hans står i dag på George Bush Presidential Library i Texas.

Clinton kjørte Cadillac. En «Presidential Series Cadillac Fleetwood Brougham». Under det kraftig armerte karosseriet er det mye teknologi fra en Chevrolet C2500 pickup. Denne bilen er i dag utstilt på Clinton Presidential Center, Arkansas.

Det er trolig den siste presidentbilen som blir vist frem for offentligheten. Alle senere limousiner skal brukes av Secret Service til tester, og vil også av sikkerhetsårsaker blir destruert når de er ferdig testet av Secret Service.

Clintons bil er så full av høyt klassifisert sikkerhetsutstyr at den er avlåst. Selv ikke de ansatte på Clinton Presidential Center har nøkler til bilen. De ansatte må nøye seg med å tørke støv av bilen utvendig.

Nøklene? De oppbevares av de lokale Secret Service-folkene, og lånes ikke ut i utrengsmål.

De nyeste bilene

De siste bilene bygget for presidentene Bush og Obama har alle vært Cadillac. De siste bilene Bush fikk levert i 2005 fungerer nå som reservebiler for Obama. Alle disse bilene har firehjulsdrift, og er bygget av selskapet Centigon.

Vedlikeholdet av bilene foretas av Secret Service for å sikre at ikke tekniske spesifikasjoner kommer på avveie.

Mens mye er kjent rundt teknologien for B7-spesifiserte europeiske sikkerhetsbiler, er nær sagt alle tekniske spesifikasjoner rundt Cadillacene til Bush og Obama strengt hemmelige.

Beistet til Obama bærer ingen spesiell modellbetegnelse, men skal være den sikreste limousin som noensinne er produsert. Hvor mange som kommer til å bli laget, er ikke kjent, men trolig blir det produsert to til tre eksemplarer.

Den eneste måten å få verifisert at det finnes mer enn en, er hvis bilene opptrer samlet. Det kommer sikkert til å skje. Kanskje en søndag når Barack og kona Michelle skal på søndagstur og svinger ut i Pennsylvania Avenue, med Secret Service og halve politistyrken i Washington D.C. på slep.

Viktig dokument

I 2004 ble programmet «Bureau of Diplomatic Security’s February 2004 Armored Vehicle Program» lansert av det amerikanske utenriksdepartementet. Dette beskriver i detalj hvordan armerte kjøretøyer skal destrueres.

Departementet beskriver fem måter dette kan gjøres på. 1. Senkes i havet. 2. Sprenges. 3. Brennes. 4. Knuses eller 5. Graves ned på statens grunn.

Dokumentet beskriver også hvilke krav som stilles til førere av armerte kjøretøy, og kort fortalt er det vesentlig mer omfattende enn hva norske trafikkstasjoner krever for førerprøve til førerkort klasse B.

Spesielt interesserte kan laste ned dokumentet på http://www.state.gov/documents/organization/88391.pdf

Kilder: Forbes, Fortune, Wikipedia, Henry Ford Museum, Reuters, The Guardian, Detroit News, CNN, The New York Times m. fl.

Først publisert i bladet Bil nr 6-2009