Ford i pluss

Det lå jo i kortene at Ford skulle være den første av De Tre Store – eller De Tre Skadeskutte som de heter nå – som skulle komme opp med et år i pluss igjen. Men det lå for eksempel ikke i kortene at det skulle skje et år tidligere enn ventet. Det alene er ganske imponerende.

Ford var den eneste av de tre som ikke gikk i grøfta, og som måtte rettes opp ved hjelp av massive injeksjoner av offentlige dollars. Dette gir dem selvfølgelig masse kred, men på den annen side kan det vise seg at de møter en litt urettferdig konkurranse.

Statens støtte til bilindustrien antas å ligge på 125 milliarder dollar, samtidig som en rekke milliarder i gjeld til private aksjonærer er nullet ut. Ford har også hatt noen fordeler av disse inngrepene, men i meget mindre grad enn Chrysler og GM.

Dette betyr blant annet at GM og Chrysler har mer pusterom enn Ford – Ford må løpe fortere enn de andre for å tjene de pengene som er nødvendig for å holde driften i gang.

Det har de da også klart så langt, meget beundringsverdig, men det er selvfølgelig et spørsmål om det kjøpende publikum i det hele tatt bryr seg om hvem som er helten i dette dramaet. Det er tvilsomt om Ford kommer til å selge flere biler fordi de har klart seg uten krykker gjennom denne perioden.

Selskapet selv sier at det vil enda vare langt inn i 2011 før de er ”solidly profitable”. Men imens er det jo en viss trøst at i 2009 tjente de 2,7 milliarder dollar – i 2008 var resultatet minus 6,9.

Det ser ut som Ford tjente i alle avdelinger, spesielt var Sør-merika og Credit sterke – den eneste divisjonen som tapte penger var Volvo. Men i meldingen om resultatet sier Lewis Booth, selskapets økonomi-topp, at samtalene med Geely fremdeles er på track.

(Apropos det. Var det noen som hørte en Dagsnytt 18-sending før jul, der Dagens Næringslivs bilspesialist kunne fortelle Norge at grunnen til at Ford ville selge Volvo, var at de skyldte Obama og Washington så mange penger?

Vi kan kanskje antyde at den type misoppfatning egentlig skyldes dårlig informasjonsarbeide fra Fords side?)

Det som imidlertid er bekymringsfullt er at Ford, som altså ikke fikk anledning til å gå gjennom samme restruktureringskverna som de to andre, må skaffe seg dyre penger på finansmarkedet. Gjelden har økt i løpet av siste kvartal, netto ligger den nå på 8,8 milliarder.

Et av resultatene av overskuddet, er at 43.000 fabrikkarbeidere nå får 450 dollars hver i profit-sharing bonus. Dette lå i den arbeidsfredsavtalen Ford har inngått med bilarbeiderforeningen.

Dette året er kritisk, for Ford er nesten mer sårbar enn de to andre. Hvis markedet igjen snubler, eller produktene ikke slår til, kan Ford bli en fotnote i bilhistorien som en som nesten fikk det til.

På den annen side, dersom ting går som planlagt vil Ford-sjefen, Alan Mulally, bli forgylt og ende på en pidestall som er av verdens beste industriledere.