Champs-Élysées – et bilmekka

Faste brukere av BilNorge.no vil nok ikke være overrasket over at det igjen dukker opp noen bilder fra Champs-Élysées. Når jeg er i Paris tar jeg alltid en titt innom de store bilprodusentenes prestisje-lokaler. Som regel er det noe spennende på innsiden.

Peugeot har lokalet nærmest Triumfbuen. Og det var vel egentlig som ventet at butikken denne gangen var prydet med den nye logoen – som jeg fremdeles synes ligner på en karikatur av en kosebamseløve med avvikende seksuelle tendenser – og det nye slagordet om Emosjoner og andre mosjoner.

Men innsiden var spennende nok. Det fantastiske bybilforslaget, BB1, var på plass, sammen med en av de hybridbilene som skal lanseres senere i sommer.

Oppe på et podium viste de at tråsykkel også har vært en Peugeot-greie, helt fra Veltepetternes tid og opp til våre dagers null-gir urban-sykler.

Den ene veggen var spesielt interessant. Der er alle løve-logoene fra 200 år tilbake samlet som tredimensjonale figurer.

Med så mange glimrende figurer å velge mellom, er det enda merkeligere, for meg i hvert fall, at de har valgt det dyret de kjører frem som den nye firmalogoen nå.

Så rusler vi forbi Mercedes-forretningen, men den er fremdeles bare en vulgær accessoir-sjappe, med noen biler parkert på et gulv.

Fargerike Toyota

En utrolig kontrast til Toyota, skrått over gaten. Der er det hvitt og rødt og masse luft og alltid noe spennende.

Denne gangen hadde de en av persontransportørene, en futuristisk rullestol, prominent plassert i front, sammen med en spesialutstyrt iQ, med innredning i kuskinn, inspirert av en av de klassiske le Corbusier-stolene.

Oppe i annen hadde de funnet frem en racerbil jeg i hvert fall hadde glemt, et CanAm-forsøk, mer enn 40 år gammelt, som så veldig proff ut. Og en av Le Mans-bilene fra litt over 10 år siden.

I tillegg sørger Toyota alltid for masse aktiviteter. Tegnebord for barn, avanserte japanske automatspill, og utstyr for button-produksjon. Toyota-butikken er et glimrende eksempel for dem som vil følge merkevarebygging.

Nyttige Renault

Renault, litt lenger ned på Champs-Élysées, er ikke dårlige de heller. Dessuten har de en førsteklasses liten kafe-restaurant hvorfra man kan se bilene ovenfra.

Denne gangen bød de på den flunkende nye Formel 1-bilen, som jo er mye mindre Renault i år enn den var i fjor – men allikevel debuterte den her i disse lokalene.

Vis a vis sto en gammel brannbil med masse messing, var det symbolsk? Brannslukking i forhold til Renaults Formel 1-problemer?

Ellers var temaet der Varebiler, med både nye og gamle eksempler på en av de tingene Renault alltid har vært god på. Til og med en av de kommende el-varebilene var på plass.

Smale Citroën

Og så er det C42 – Citroëns smale, meget dekorative bygg lengst nede i gata.

Jeg synes litt synd på Citroën, for det er akkurat som de aldri har fått opp dampen skikkelig i dette forholdsvis nye anlegget. Det er aldri såpass med folk der at det blir noe summing, og at bygget er så smalt, gjør at man føler seg mer inne i en korketrekker enn i et utstillingslokale.

At de nå også hadde innredet en bar på toppen, sammen med Fouquets – og da snakker vi franske delikatesser i toppsjiktet – uten at det fantes et menneske der, gjorde jo det hele ekstra trist.

Utstillingen var konsentrert om DS3, du fant den i alle etasjene i masse farger og med en rekke av de fantasifulle takene som er tilgjengelige for denne lekre lille bilen. Men da jeg skulle kjøpe min første miniatyrmodell av denne skapningen, hadde de den bare i svart.

Helt svart. Jeg tror jeg venter til neste gang.

Gallerirunde

Men hva jeg ikke ventet med, var å sveive nedover Rue de Berri, som går skrått ned fra Champs-Élysées. Tre, fire minutter unna ligger nemlig Galerie Vitesse.

Når jeg ikke går nedom Artcurial, et av de beste auksjonshusene i Europa der Hervé Poulain ruler, som solgte en aldeles nydelig Voisin den 14., er det Galerie Vitesse som er siste post på programmet.

I Paris finner du gallerier for alt mulig. Er det stålrørsmøbler i Bauhaus-stil, reddet fra gamle slott i India, finner du det i Rue de Seine. I Maris har jeg et som bare selger Paris-fotografier fra før 1914. Og i Vitesse er det biler, motorbåter, motorsykler og fly oversatt til kunst.

I tillegg til malerier og andre former for bilder, finner du skulpturer eller store installasjoner gjort av kunstnere tilknyttet galleriet.

Men du kan også finne originaler fra gamle kunstnere, Geo Hams omslagstegninger til franske førkrigsbilblader for eksempel. Eller du kan finne originale instruksjonsbøker for sjeldne Bugattier.

Det var Isabelle Nicolisi som grunnla dette galleriet for nesten 25 år siden. Hennes mann, Marc, var mannen som skapte Retromobile – en av verdens største og mest prestisjetunge gammelbilmønstringer, som fant sted for 35. gang for noen uker siden.

Galleri Vitesse har med andre ord skikkelige røtter langt inn i bildilla-land.

En time gikk jeg rundt i lokalet og drømte – og dermed var nok et Paris-opphold slutt.