SLK-premiere – men hvor var bilen?

Den nye SLK-serien følger trofast i fotsporene til den opprinnelige modellen. En grei toseters roadster med litt mer ambisjoner enn kabrioletene til Audi har, slik at den nærmeste kollegaen vel må bli BMW Z4.

Og dermed får jeg altså lov til, nok en gang, å nevne at det er en ting jeg ikke liker med SLK. En fabrikk som er så opptatt av arven sin, av historien og av sin Heritage, burde vite at SLK betyr Sport, Kort og Lett.

Er det noe SLK ikke er, så er det lett. Den forrige startet på 1500 kg, den nye er i hvert fall ikke lettere, men hvor mye den veier aner vi foreløpig ikke – ikke har vi noen informasjoner om målene heller.

I den grad Sport er det samme som vind-i-håret, kan den selvfølgelig forsvare S-bokstaven, men i stadig mindre grad, et ”skjerf” av varm luft fra hodestøtten blir liksom litt femi i den sammenhengen.

Og så var det kort da. Som sagt – om lengden vet vi akkurat like mye som om vekten. Men i min bok er alt over 4 meter ikke kort.

Noen av oss er også fristet til å la K stå for Kompressor. Våre helters SSK og SSKL var definitivt ikke korte, men kompressorutstyrt. Slik at vi kan slå fast at om det har vært en og annen Kompressor inne i bildet på de 500.000 bilene i serien som er solgt til nå, har det vært langt mellom dem.

Med andre ord, betegnelsen SLK er litt malplassert for de av oss som tenker Caracciola – men hvor mange er det?

Tradisjoner
Jeg vet faktisk ikke en gang om denne bilen heter R172 internt, men det hadde jo vært logisk, for den forrige het R 171 og bestefaren til dem alle, den som debuterte som konseptbil på Torino-utstillingen i 1994, het R 170.

Den var en Michael Mauer design, kompakt, ujålete, smart metalltak som ikke ødela linjene slik som for eksempel Peugeot-takene hadde en tendens til å gjøre en periode.

Mauer gikk senere til SAAB og gjorde noen av de fantastiske konseptbilene deres, før han ble designsjef hos Porsche for litt over fem år siden.

Denne bilen oppnådde det utrolige at den var utsolgt, hele det første året, 1996, før den egentlig var presentert.

Nye fronter
Så fikk vi R171 i 2004, med den lave, spisse fronten som man også finner på SLR McLaren og som jeg alltid assosierer med mislykket hallik i Hamburg.

Derfor var jeg glad for at jeg nå kunne gratulere Hans Dieter Futschik (ansvarlig for eksteriør-design) med at de igjen har tatt til fornuft.

Den nye fronten er tydelig og klar, vertikal og solid, og ingen er i tvil om at det er stjerne som er representert her.

Vi så tendenser til denne for første gang på SLS sist sommer, og vi ble lovet at det er slik sportsbilene derfra skal møte oss i tiden fremover.

Enda mer spennende er det at etter at Stefan Sielaff gikk tilbake fra Mercedes til Audi, som sjefdesigner, ble Hartmut Sinkwitz hentet fra Smart tilbake til Sindelfingen, der han ikke bare fikk overordnet ansvar for alle Mercedes-interiørene, han fikk også klar beskjed om å gjøre noe med det.

I klartekst: nå må Mercedes-interiørene slutt å se like kjedelige ut som et offentlig trygdekontor. Etter at sola har gått ned.

Mer om Sinkwitz og hans interiørteam i morgen, la oss foreløpig slå fast at den nye SLK’en, som vi altså vet altfor lite om – bortsett fra at den norske importøren tar sikte på å selge 100 eksemplarer av den i år, og bortsett fra at vi vet at den i første omgang kommer som 200, 250 og 350 utgaver, alle bensin, alle Blue Efficiency, ser helt ok ut.

Magisk
Den har en liste over elektroniske hjelpemidler som NAV ikke er i nærheten av, uansett hvor blå resepten din er, og det er åpenbart viktigere å fortelle om Magic Sky Control (skulle tro vi hadde møtte en copy-writer i Beijing) enn om akselavstanden.

Men MSC er altså det gamle Vario-taket som folder seg sammen og tar opp plass i bagasjerommet, bare at nå er panelet på toppen også av glas. Men av et glass som går fra virkelig transparent til definitivt sotet ved hjelp av et trykk på en knapp.s

Utvilsomt effektiv når man skal beskytte seg mot den ekle solen, men jeg er såpass primitiv at jeg ikke helt skjønner hva man i så fall skal med åpen bil.

Showbiz
Jeg er også så primitiv at jeg snart kommer til å foreslå for bilprodusentene å gjøre introduksjonene sine for to forskjellige grupper av pressefolk. En for de (få?) som fremdeles er interessert i biler. Og en for de som er opptatt av Show business.

For i det øyeblikket Nico Rosberg spaserte inn, tok det helt av. I enda større grad da Michael Schumacher kom inn. Da kunne man egentlig glemme alt om biler.

Og Mercedes-folket var ikke bedre. Jeg kunne forstått at Norbert Haug – sportssjefen (han var selvfølgelig også der) – hadde vært opptatt av stjernene sine.

Men Joachim Schmidt, toppsjef for salg og marketing, kunne nesten ikke snakke der han skulle ”intervjue” dem, og styremedlem og sjef for teknisk utvikling, dr. Thomas Weber, så ut som en 13 år gammel groupie som var hentet backstage.

Dette er altså folk som heiv ut millioner for å tape mot en brusprodusent i Formel 1.

Jeg antydet for unge Rosberg at han skulle lære litt av sin far, det med å ta seg en røyk og snakke rett fra levra – Keke var en personlighet. Disse er floskelmaskiner.

David Coultard kom også – han er bare DTM nå, og faktisk ganske jordnær. Foreldrene hans kjører fremdeles en snart femten år gammel SLK ”…og jeg tror ikke taket har vært mye nede der oppe i Skottland”.

Den eneste kule i forsamlingen var vel egentlig Professor (heter han nå) Gorden Wagener, designsjef for hele gruppen – og egentlig var vel denne statiske visningen ”hans” show.

Han tok med seg et par kompiser og satte seg i et stille, fjernt sofahjørne langt fra babling og ”se hit Michael”.

Det er ikke lenge før vi skal kjøre bilen, la oss håpe dere får vite litt mer om den da.