Vi så den nye A/B-Klassen

Da Bertel O. Steen halvhjertet begynte å selge Smart rundt 2000, sørget daværende kvinnelige PR-ansvarlig for merket, for å dra i gang en liten performance ute på Henie Onstad-museet.

Hun simulerte raseri over en som visstnok ikke var kommet til avtalt tid, rev av et av panelene på karosseriet og hoppet som en besatt opp og ned på det.

Panelet ble selvfølgelig ikke skadet, men forestillingen var så levende at Hartmut Sinkwitz, som da var sjefdesigner for Smart og hentet opp til Oslo i anledning presentasjonen, husker det så levende at det var han som minnet meg på det.

LES OM SLK-PREMIEREN

Vi sto sammen med hans sideordnede, Nicola Ehrenberg-Uhlig, sjef for materialer og farger, og skulle egentlig snakke om den nye SLK, men det er fort gjort å rote seg bort. Blant annet til forgangne tider.

Men heldigvis begynte han også å fortelle fremover.

Om hvordan han nå var kommet tilbake til Mercedes, der han hadde vært så langt tilbake som da de viste SLA-konseptet i Detroit i 2000, og han hadde jobbet på C-klassen (W 203) før det.

Og ikke bare var han blitt sjef for alt interiørt, men han hadde fått anledning til å samle et helt nytt, dedikert interiør-team, og beskjed om at nå måtte noe gjøres.

Vi kan vel trygt si at Mercedes-interiørene ikke har vært verken blant de mest innbydende, eller de med klarest merkevare-appell. Bortsett fra stjerna og en ugrei betjeningshendel (gjør alt med bare en hånd!), har det ikke alltid vært like opplagt at det har vært en Mercedes vi har sittet i, for å si det sånn.

Dette med stjerne i rattet er forresten en egen historie. AutoBild hadde tatt et bilde av Hartmut Sinkwitz ved et prototype-ratt uten stjerne, og hadde faktisk sitert ham på at det kanskje ikke kom stjerne der på den fremtidige ”ungdomsmodellene” fordi det virket ”overklasse”.

Jeg spurte visepresidenten med ansvar for merkevare-kommunikasjon om dette oppsiktsvekkende utsagnet.

Han hadde nok ikke sett det ennå, jeg har en sterk følelse av at han improviserte da han forsiktig sa at ”vi har vel ikke diskutert dette ferdig ennå”.

Og da jeg spurte Sinkwitz, sa han ganske greit at det kom nok snart et leserbrev der han melder at det var nok ikke akkurat var det han sa.

For, som vi skal se, stjerna er der.

Men altså: Mercedes design har i dag 500 ansatte i 6 personbilstudio og 3 laste- og vare-bil-studio. Hele 420 av dem finner vi i det nydelige Renzo Piano-tegnede anlegget ved hovedkvarteret i Sindelfingen ved Stuttgart.

Alle jobber selvfølgelig også med interiører, men det hyggelige, lille studioet ved Comosjøen driver utelukkende med dette og holder seg langt unna eksteriørdesign.

I tillegg har han nå fått sitt eget, nye studio i Palo Alto – det store USA-studio ligger i Carlsbad, også California.

Men Palo Alto skal utelukkende drive med avansert grafisk design, og da snakker vi ikke layout av brosjyrer, men vi snakker avansert menneske-maskin interface, og vi snakker en helt annen type kommunikasjon enn det vi kjenner i dag.

Da jeg spurte om han også skulle forsterke Como var imidlertid svaret nei. For det ligger i en vidunderlig vakker villa, like ved sjøen og har ikke plass til flere. ”Så vi kommer ikke til å flytte, men vi kommer til å være meget flinkere til å la dem komme til orde”, sa han.

Han viste skisser på hvordan de nå jobbet for å separere ”vanlige” personbilers interiør fra SUV’er (snart kommer den nye M-Klassen) og sportsbiler (som SLK’en som sto rett rundt hjørnet), men det var da han kom med bilder av hvordan han tenkte dette i praksis, det begynte å bli virkelig spennende.

I kjappe glimt dukket både A- og B-klassens – og nå snakker vi de kommende – interiører opp. Tro meg, det var ikke enkelt å få festet disse glimtene til minnebrikken, og tenk overhodet ikke på å få det skarpt.

Og som vi ser av de to siste, vi kan også vente oss en ganske spennende konseptbil om ikke så veldig lenge.

Men det jeg virkelig ser frem til er at Sinkwitz og hans folk virkelig kommer så til orde at vi alle merker det. Det er lenge siden vi er blitt glade og lystige av å sitte inne i en Mercedes, gravalvor har vel vært den dominerende følelsen en stund.

Inntil SLS-turen sist sommer.

LES MER OM DEN TUREN HER

”SLS var mitt første prosjekt under det nye regimet” sa han uten at jeg hadde spurt.

Dette tyder bra.