VW presenterer (ikke) Nils

De av dere som husker noen dager tilbake (dere andre kan sjekke det her) vil huske at jeg uttrykte meg ganske begeistret i forkant. Volkswagen skulle nemlig forhåndspresentere sin Frankfurt-sensasjon i Berlin neste uke. Og så mye kunne de fortelle, at det var en elbil.

Så kom den første sprekken – til Financial Times fortalte Volkswagens utviklingssjef – og vi må vel regne med at han vet hva han i hvert fall gjør, og forhåpentlig også hva han sier, at det dreide seg om en lett, oppsiktsvekkende bybil for én.

Og dermed begynte jeg for alvor å glede meg, og begynte å fantasere om hva det kunne være. Noe som liknet en av GMs to-hjuls pod’er kanskje. Eller kanskje det helte mer i retning av en gamme Sinclair. Eller kanskje en Mopetta eller en Peel. Spennende hørtes det i hvert fall ut.

Så sprakk ballongen. Ikke en gang med et smell, men med et forsiktig futt. En av våre tyske kolleger skulle selvfølgelig vise hvor høye og mørke de er ved å publisere fabrikkens materiale en ukes tid før fabrikken selv hadde bedt om at det skulle publiseres.

Og dermed er Nils her – og det eneste jeg lurer på er hva den egentlig skal hete. For jeg er (heldigvis) nok en gang forsikret om at Nils bare er prosjektnavnet.

Egentlig, dersom du fikk beskjed om å lage en elbil for én, hadde det ikke vært mulig å bygge den stort mer konvensjonelt.

Fire hjul, et hylster som beskytter deg mot regn og eksos, med løftedører som gjør at du kan parkere tett og allikevel komme lett inn og ut, selv med en stiv hofte eller to.

Ikke en original idé. Hadde du ikke ventet noe mer speisa fra bransjens største forskningsavdeling? Og fra den mest avant garde designgruppen i industrien – Volkswagen-gruppens eget skunk-works i Potsdam, Berlin – der de virkelig får lov til å leke seg med morsomme ideer.

Det hele måler 304 x 139 x 120 cm – hvis det høres kompakt ut så tenk på en motorsykkel – og den kan attpåtil frakte to!

Om jeg ikke skjønner målene, så skjønner jeg enda mindre av prestasjonene. Null til hundre på godt under 11 sekunder, og en toppfart på 130 km/t.

Jeg trodde vi snakket et pendlerkjøretøy – dette er mer motorveien-opp-til-flyplassen-egenskaper, og da tror jeg egentlig litt mer på flytoget.

Men du får litt hjelp når det begynner å bli helt sprøtt. ESP’en griper inn når det trengs, det er en nødbremsassisten der når du virkelig har gjort noe dumt, og du har en automatisk avstandsholder som forholder seg til farten. Dynamisk fartsholder, med andre ord..

Det er også vanskelig å kalle vekten spesielt imponerende på tross av avansert alu-space frame. 460 kg for å frakte en eneste person er dårligere enn, si en Audi A8, der vi bruker to tonn for å frakte fem personer. Med andre ord 400 kg per person og forhåpentlig hyggelig selskap i tillegg.

Nå trenger du kanskje ikke selskap i Nils, for han er stappfull av multimedia-muligheter og telefoner og navigasjoner og hele infotainment-pakka i tillegg til alt det smarte en smartfon kan hjelpe deg med for tiden. Lese ladetilstanden mens du er langt unna bilen, for eksempel. Cutting edge? Ikke.

Dessuten, tro det eller ei, har den plass til både matpakke, en flaske med noe dikkbart, og til dokumentmappa di.

Motor (på 25 kW) og Li-ion-batteriene (med en kapasitet på 5,3 kWh) sitter ved bakakselen. Og gir deg en rekkevidde på Oslo-Gardermoen, hvis du ikke bor alt for langt vest: 65 km skal man kunne regne med.

Etter det trenger den 2 timer ved et 220 Volts uttak for å bli handlekraftig igjen.

PS: Viktig melding til Nokian: Nå trenger vi snart vinterdekk i denne muntre 17-tommers dimensjonen: 115/80 og 125/80.