Endelig på plass. Morgan på tre.

Blant alle superbil-presentasjonene i Genève i fjor, og da inkluderer jeg Ferrari FF, var det vel Morgans Three Wheeler som samlet størst oppmerksomhet – og fleste spaltekilometer.

Min teori er at folk hadde gått trøtt av stadig sterkere motorer, stadig høyere toppfart og stadig flere elektroniske hjelpemidler, og plutselig slo opp gluggene da de oppdaget at vårt gjennom-Sanizisede samfunn faktisk tillot noe så vanvittig som en åpen bil der de to forreste hjulene hang langt uttafor, og åpenbart ble motorisert med et svært V2-jern som også hang langt på utsiden, og hvor i all verden er bakhjulene?

Er det bare ett, sier De? Det kan da ikke være mulig.

Det glade vanvidd, med andre ord, og sånt blir folk glade for å se.

Så glade at det allerede er bestilt 900 av dem. «Faktisk bygger vi 15 av dem hver uke nå» forteller Mark Ledington, Morgans salgsansvarlige for hele kloden.

Han har jobbet i dette familieselskapet – faktisk eid av samme familien i mer enn 100 år – i de siste 15.

Og var han i bilbransjen før det? spør jeg.

«Bilbransjen? Hvem er i bilbransjen? Morgan er ikke i bilbransje i hvert fall» påstår han med et stort smil. «Vi jobber som en stor familie, og hver gang det dukker opp en ny Morgan-eier får familien et nytt medlem».

Jaguar-importøren, som også representerer Morgan (og Aston Martin) har bestilt flere av disse modellene for produksjon i løpet av våren, 510.000 kroner skal den koste – selv om den som ble avduket nå er ganske lasset ned med ekstrautstyr (du kan for eksempel bruke Alcantara-rattet til hverdags og det skinntrukne i helgene) og vil komme på 550K.

Det er forresten verd å nevne at blant de andre ni bilene som sto på gulvet, for å minne om hva Morgan også er, fantes det flere fabrikknye 4/4 Sport til priser godt under trehjulingen. Noen vil kanskje fremdeles føle seg best når de er støttet opp på alle kanter.

Og vi fikk også et eksempel på at Morgan kan være en ganske avansert konstruksjon med skikkelig cutting edge teknikk: det sto en 2.800 km brukt Aero 8 4,8 Supersport der, med targa-tak. Pris kr 1.950.000.

Kunden ombestemte seg og hentet en Aston i stedet. I den andre enden var det en nydelig Plus 4 fra 1967 der, 2,1-liters Triumph TR4 (kall det gjerne Ferguson – det er ikke mye galt i det!) motor til godt under 300.000 kroner.

Men det var altså trehjuling det gjaldt i dag, og noen av de som virkelig har peiling kunne fortelle at engelske soldater kom til Bergen med slike biler i 1914 – de skulle videre mot Russland med dem.

De ble igjen på brygga noen av dem, og en skal det faktisk finnes deler til i dag.

Ellers har vi en levende Morgan 3-hjuls gruppe i Norge, de har sikkert ikke noe i mot å ta inn eiere av den nye som medlemmer. Selv om aldersspranget mellom de nyeste gamle, og de nyeste nye, faktisk er 60 år.

Nils Alberth Oulie er en av de mange dyktige teknikerne hos importøren. I fjor måtte han ta på seg Aston Martin slipset (alvor!) og reise over for å gå på Cygnet-kurs. Nå har han vært på trehjuls-kurs hos Morgan. Hvor lenge det varte? Dumt spørsmål – 3 dager selvfølgelig.

Han forteller om smarte finesser, som en fettpakket boks i transmisjonen som er en dreiemoment-begrenser – den demper momentsjokket det ene bakhjulet ville fått dersom man slapp løs det enorme momentet på det enslige bakhjulet på en gang.

Han forteller om en transmisjon som er delvis Harleys remtrekk. Og han peker på parallellogram-opphengningen foran som jo slett ikke er den klassiske Morgan-oppskriften (som føreren selv bør ta for seg med jevne mellomrom).

Han sier ikke med rene ord at dette er en mer moderne konstruksjon – for ordet moderne finnes ikke i Morgan-ordboken – men den er litt annerledes i hvert fall.

Riktignok slår Ledington til og forteller om Morgans hybride konstruksjoner og om alu-chassiset, og om at de nå jobber med et rent magnesium-chassis. Men dette har åpenbart ikke noe med så vulgært som moderne eller med bil å gjøre, dette er et rent familieanliggende.

Med tilbake til Oulie, som er blitt helfrelst trehjulist. «Vi har en virkelig flink kollega her som heter Morgan – det hadde jo vært naturlig at det var han som hadde tatt seg av disse bilene. Men han er spesialist på skinn og interiører, så det er jeg som får ta meg av mekanikken».

Og Thomas Øvreseth, salgsdirektør hos importøren. «I fjor solgte vi litt færre Morgan enn vi skulle. Merkelig, men folk ser på været for å avgjøre om de skal bruke mer enn en halv million på noe de egentlig ikke trenger. Men i år regner jeg med pent vær – så det blir nok minst ti firehjuls Morgan, og mer enn tre av trehjulingen».