Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing
Nissan DeltaWing

Nissan tar DeltaWing til Le Mans

Tildekket så den ut som bilen til Batman, avduket var den akkurat så radikalt annerledes som vi hadde håpet.

Publisert Sist oppdatert

Midt inne blant mørke dresser i London City, burde vi kanskje sett etter Batman-symbolet på himmelen. Men i stedet måtte vi nøye oss med Nissan-flagg.

Innenfor portene viste nemlig Nissan The DeltaWing - et prosjekt utviklet sammen med designeren Ben Bowlby, mannen bak den amerikanske Le Mans-serien, Don Panoz, tidligere racerfører og teamsjef, Dan Gurney, samt Highcroft Racing team og Michelin.

Den japanske bilfabrikken er først og fremst inne i prosjektet som motorleverandør.

Annerledes
- Alle de kuleste flyene jeg vet om er deltavinger, hvorfor ikke en racerbil, sa Paul Willcox, viseadministrerende direktør i Nissan i Europa.

- Vi er et svært innovativt selskap som tenker fremover og som er forberedt på å ta en risiko eller to. Akkurat det samme gjelder for Nissan DeltaWing. Vårt engasjement i dette prosjektet viser Nissans mot gjennom sin mentalitet knyttet til teknologi og innovasjon.

Deltavingen ligner strengt ikke det man forbinder med en racerbil.

En lang, smal nese – der to hjul sitter skjult og tett sammen helt i fronten – bare ti centimeter brede hvert av dem.

Sporvidden foran er ikke større enn på en gokart. Fjærene er mindre enn to brusbokser, og bremseskivene ser ut som de er hentet fra en offroadsykkel.

Lenger bak skjer det imidlertid mye mer.

Fra rett foran førerposisjonen blir bilen bredere, og bak føreren brer den seg utover og dekker to fete spesialdekk fra Michelin.

Helt bakerst finner vi den vertikale finnen som virkelig får dette til å se ut som en bil sist sett i Gotham.

I et rammeverk bak føreren sitter motoren fra Nissan – en 1,6-liters turbomotor som yter 300 hestekrefter. Sammen med girkassen er den superkompakt, lett og kan nærmest løftes ut med håndkraft.

Konstruksjonen gjør at du har den største delen av vekten bak – det gir god stabilitet og stor grad av manøvrerbarhet.

Bilen ser spesiell ut ovenpå, men på mange måter er det aerodynamikken under bilen som gjør den spennende. Der denne sørger for løft når den brukes på et fly, genererer den her marktrykk – for bedre grep.

Under utviklingen har det vært naturlig å ha høyt fokus på sikkerhet. Mange har nok tenkt tanken på at bilen under ekstreme situasjoner skulle forvandles til et fly – og ta av ved en ulykke.

For å unngå dette har man jobbet mye med aerodynamikken, også når bilen beveger seg annerledes enn den gjør ved normal kjøring – blant annet skal den kunne gå baklengs ut av banen i 300 kilometer i timen uten at det skal være fare for at den letter.

Britisk-amerikansk
På vei inn blir jeg kjent med en journalist fra Racecar Engineering, han har en melding:

- Ben Bowlby er et geni.

Mannen han snakker om er den 45 år gamle briten som nå er sjefsdesigner for Lola.

Første gang bilen ble vist var på Chicago Auto Show i februar 2010. Bowlby, som da jobbet for Chip Ganassi, viste bilen som et alternativ til neste plattform for den amerikanske IndyCar-serien.

- Mottagelsen var mildt sagt blandet, smiler Bowlby.

Bilen var rett og slett for annerledes for IndyCar.

Mange trodde dette var slutten for prosjektet, men den amerikanske Le Mans Serien og ACO, organisasjonen som står bak 24-timersløpet på Le Mans, var uenige.

De tilbød bilen den såkalte «56. garasjen». Det betyr at den kjører 24-timersløpet, men utenfor konkurranse i en plass som er reservert for innovasjon.

Og Nissan og resten av teamet bak, tror ikke dette bare vil bli en enkeltstående demonstrasjon – de har tro på at bilen er konkurransedyktig mot LMP1-bilene til Audi, Toyota og etter hvert også Porsche.

Hva er spesielt med det? Jo – denne bilen skal kunne oppnå de samme prestasjonene men ved å bruke halvparten så mye hestekrefter – og dermed også med langt lavere forbruk.

Ikke bare det – ifølge Bowlby – som får støtte av fører Marino Franchitti – den er faktisk superstabil i situasjoner der andre biler kan slite.

Regn er en av dem.

- Jeg tror faktisk den vil være fantastisk i regn. Den er lett – den er stabil – den har en perfekt vektfordeling – ingenting tilsier at det vil være noe problem. Så langt har vi bare testet bilen i California, men vi kommer til å sørge for å teste den også på våt bane, og Michelin har allerede kommet opp med egne regndekk til bilen.

Klar for å produsere flere
Bowlby og ikke minst Don Panoz er absolutt klare for å bygge flere biler – men selv ser ikke designeren for seg en serie der deltavinger kjører mot hverandre.

- Jeg er ikke noen stor fan av serier der alle bilene er mer eller mindre like. Mitt mål med prosjektet er å vise at dette er en fremtidig løsning – og ikke minst slippe løs fantasien til designere som er bundet på hender og føtter av reglementet til Nascar, Formel-1 eller IndyCar.

Panoz er enig:

- Det er ingen tvil om at den største fienden til utvikling er regelverk – det gjør det vanskelig å komme opp med de virkelig gode nye ideene.

Kjører allerede bra
Til tross for den spesielle layouten på bilen er den ikke svært annerledes å kjøre enn andre racerbiler.

- Du kjenner det med en gang – allerede på første runden – dette er en racerbil, sier Marino Franchitti, mannen som har desidert flest runder så langt med bilen.

- Om jeg skal plassere den et sted, blir det mellom en prototyperacer og en formel-bil.

Jeg lurer på om han ikke er redd for å sette den smale fronten for nærme tangeringspunktet, og havne utenfor med de bredere bakhjulene.

- Vel, det er jo sånn det alltid er når du kjører racerbil – det er ikke noe annerledes – du finner ditt tangeringspunkt og om du skulle komme for langt ut – så må du bare håndtere det, smiler han.

Franchitti, som er lillebroren til mer kjente Dario, har kjørt tre ganger på Le Mans, han skulle egentlig ha kjørt for Peugeot denne sesongen.

- Sånn er det – en dør lukker seg, og en ny åpner seg, smiler han.

Han tar frem mobiltelefonen og viser video fra den første testingen.

- Sjekk hvordan den tar svingene. Jeg som alle andre var nysgjerrig, heller det enn skeptisk, men bilen viser seg bare å fungere utrolig bra – og enda er vi tidlig i utviklingen.

Allerede i morgen, torsdag 15. skal bilen kjøres i offentlighet på Sebring som en del av testingen med Michelin. Det er på samme bane åpningsrunden i Le Mans Serien og World Endurance Championship går førstkommende helg.

I tillegg til Marino Franchitti er Nissans regjerende FIA GT1 World Champion Michael Krumm bekreftet som førere.

Både BilNorge.no og Bil, følger selvsagt prosjektet tett videre!

Sjekk inboardvideo fra bilen her:

Powered by Labrador CMS