Zagato-drømmen lever

I 1960 og et par år fremover mottok Zagato i Milano et antall – 19 faktisk – DB4-chassiser fra Aston Martin. Det var et par utkast husdesigneren Ercole Spada hadde gjort for Bristol som inspirerte AM-eieren, David Brown, til å gjøre noe lignende.

LES MER: Zagato / Aston 50 år

Bilen ble ballets dronning i Earls Court, bilutstillingen, i 1960. Den ble også godt mottatt av hår-på-brøstet folk som Stirling Moss og Innes Ireland.

Dette var altså ikke noen jålebiler, men det lettbulkede, støtfangerløse aluminiums-karosseriet ble regelmessig konkurransekjørt av sånne typer som mente alvor.

Bilen har blitt et designikon med tiden, så mye at da Zagato fant noen ubrukte chassisnummer i 1991, fikk de lov av Aston Martin til å oppgradere noen slitne DB4-biler til fullblods Zagatoer, «Sanction II».

Fire slike ble bygget, men jommen hadde ikke Zagato noen karosserier til overs. De ble funnet av Richard Williams, en av Englands store Aston Martin spesialister. Som fikk lov av fabrikken til å lage to biler til – «Sanction III» er deres offisielle betegnelse.

Så dermed er vi oppe i 20 offisielle og 4 + 2 Sanction-biler. Og for å si det slik: det er ikke bare de 20 opprinnelige som blir betalt på nordsiden av en million pund.

For et par uker siden auksjonerte Bonhams bort en Sanction II-modell for £ 1,2 millioner på sin tradisjonsrike AM-auksjon, som blir holdt der DB4 opprinnelig ble bygget. For de av dere som er spesielt glade i name-dropping kan det antydes at bilens eier, før auksjonen, var Tony Smith.

Tony hvem?

Phil Collins manager, da vel.

Phil hvem?

Jeg gir meg.

Men det er verdt å merke seg at Sanction II har en 4,2-liters sekser med 352 hk (mot 3,7 liter og 314 fra originalen).

For en seriøs bilist er det også litt forskjell på 30 gallons tank i originalen, og 35 (159 liter) i denne. Da er det større sjanse for å nå Alpehotellet ditt uten å stoppe for å fylle.

Nå sier jeg ikke at alle etterbygginger er garantert å nå rekordpriser om noen år, men jeg vil antyde at for de av dere som ikke er klare til å betale 1,2 engelske for en kopi, kan dere slippe unna med mindre.

Fugl Fønix
Evanta Motor er navnet på et hyggelig firma i Hereford – ikke så langt fra Stanstead, som gjør noe som på mange måter går uttapå både Sanction II og III. De bygger deg en Zagato på toppen av din DB7. Du får med andre ord en moderne superbil som ser ut som en klassisk superbil.

Du får altså et ECU-styrt, V12-motorisert, air condition-regulert, airbag-beskyttet vidunder, der en kraftig veltebøye er skjult under et skall som ser himmelsk ut og som later som det kommer fra karosseriparadis anno 1960.

Interiøret er også helt DB4 GT Zagato, med tilsynelatende dashbord, seter og innredning helt i Zagato-ånd. At instrumentene i virkeligheten er DB7 er først åpenbart når du begynner å bruke dem.

En annen fordel, eller skal vi heller si: et annet element som skiller den fra originalen er at karosseriet er støpt i ett stykke av karbonfiber og Kevlar. Det består med andre ord ikke av en rekke sensible aluminiumsplater som du blir nervøs av. Tanken på at noen skal lene seg på det uerstattelige karosseriet ditt er skremmende, men ikke for dette.

Bygger drømmer
Evanta, som har bygget biler siden 1995, sier at de ikke bygger replicaer. De bygger skreddersydde biler for kunder som ønsker litt gjenskinn av noe av det mest praktfulle som noensinne har vært skapt på denne siden av hestekjerrer.

DB7-donorbilen blir kuttet ned til den opprinnelige akselavstanden på 2362 mm, og det hele får akkurat de samme dimensjonene som originalen. Også hjulene er 16-tommers, som de var, men litt bredere 7x16 foran og 8x16 bak, der originalen sto på 6.00 x 16 rund baut.

Men tro ikke at Evanta stopper der. Det er kanskje ikke noen overraskelse at de også driver restaurering av gamle (eller ikke fullt så gamle) biler, men de bygger for eksempel en egen stand for Jaguar på Goodwood Revival.

Til det samme stevnet bygde de forresten også en 13 meter lang bar der det ble servert drikke.

De har restaurert en gammel iskrem-bil, en gammel, ikke spesielt eksotisk Austin motor skryter de fælt av at de har bygget opp fra bånn, en VW Campervan front og en E-Type snute er blant karosseriplatearbeidet deres, for ikke å snakke om et geværskap til en Range Rover og en Austin 7 til innvendig-tønne kjøring på et tivoli.

Allsidige er hva de er, for samtidig er de sponsor av «Young people of Herefordshire» ved å tilby mange lærlingeplasser.

Men det er allikevel Aston Martin det går på. Så for en kunde i Nederland har de bygget noe helt spesielt, en DB4 i en åpen barchetta-form, slik kunden og Evanta innbiller seg at Zagato ville bygget en åpen GT for 50 år siden. Bilen er snart så ferdig at den også vil bli tilbudt som en ferdig modell.

Mens en original DB 4 GT Zagato kanskje er verdt 3-4 millioner pund (i hvert fall hvis vi snakker om en av de originale fabrikksbilene, 1 VEV og 2 VEV (Le Mans 1961)), kan du kanskje få 7 millioner for en DBR1 som du finner i kjelleren din.

En skikkelig racerbil, kjørt av Roy Salvadori og Carrol Shelby til seier i Le Mans i 1959. Bygget i bare fem eksemplarer, og egentlig ikke noen suksess. Det var forresten heller ikke DB4 GT Zagato – grunnen til at det bare ble 19, var at de ikke fikk solgt dem.

Men også DBR1 er en bil Evanta jobber med. Deres utgangspunkt er karosseriet, med et eget, spesialbygget chassis under. Hva man ønsker å skru på der, er helt opp til kunde.

Vintagepreg, med gammel motor og stiv bakaksel, kanskje sågar trommelbremser? Du er hjertelig velkommen.

Eller om du vil ha den med moderne drivlinje og moderne racingtype-opphengning, der det meste er elektronisk – gjerne det.

Ekte vare er det ikke. Men hva er egentlig galt med å hygge seg med noe som generer gode vibber? Da spiller det heller ikke noen rolle om det koster 500.000 eller 5 millioner.