Trekkdyr

Har du behov for å trekke hestehenger, eller rett og slett bare har lyst på luksus og gleden av å være størst på veien? I så fall har du kommet til rett test.

Stein Pettersen og Trygve Bæra

Publisert søndag 19.08.2012 - 10:00 Sist oppdatert torsdag 10.11.2022 - 16:12

Vi har ikke fått rett i vår spådom – ennå.

Sist vi kjørte slike biler i test, i 2008 og 2009, skrev vi nemlig: «Store, tunge og tørste SUV-biler er nå både så sosialt uspiselige og så politisk ukorrekte at de kanskje vil dø ut, på samme måte som dinosaurene i sin tid. Derfor nyter vi den gedigne luksusen mens vi kan...»

Det er ingen overraskelse at tunge og muskelsterke verstinger ikke akkurat står øverst på ønskelisten i Miljøverndepartementet, mens de derimot er høyst gangbar mynt, bokstavelig talt, i Finansdepartementet. Vår BMW X5 sørger alene for å bringe 554.000 kroner til statskassen, i form av moms og engangsavgift.

Fellestrekk

De tre testbilene har mange fellesnevnere, f. eks. at de er store og bygger i høyden – men de er ikke like rommelige innvendig som det utvendige skulle tilsi. Størrelsen merker du ikke minst når du skal inn i og ut fra parkeringshuset.

Mange oppfatter slike biler som store og brautende – noen vil også hevde at de er unødvendige. Samtidig er det viktig å huske på at når vi her snakker om kraftige trekkdyr, betyr det at du må ha mer enn førerkort klasse B når du henger på maksimal tilhengervekt.

Alle tre kjennetegnes også av mye utstyr, og alle tre byr for eksempel på radarstyrt cruisekontroll (som fungerer aller best på BMW X5), soltak, skinnseter, ryggekamera samt elektrisk åpning og lukking av bakluke.

Nok krefter

Både X5 og ML kjører vi her med den minste dieselmotoren som står på programmet, med henholdsvis 211 og 204 hester. Om ytelsene er nesten identiske, er det en vesentlig forskjell i motorvolumet.

BMW benytter sin velkjente treliters rekkesekser som er tunet ned fra 245 hk for å ta toppen av avgiftskurven.

Mercedes har en nyere rekkefirer med 2,1-liters volum, og den sørger for at det offisielle CO2-utslippet ved blandet kjøring ligger nede på 158 g/km. Her kuttes det avgiftskroner så det monner i forhold til konkurrentene.

Grand Cherokee leveres med treliters V-sekser med 190 hester, en VM Motori-maskin som er nedtrimmet fra 240 hk. Samtidig som motorens ytelse ligger litt bak de to rivalene, er bilen et par hundre kilo tyngre. Det gir seg utslag i noe tregere akselerasjon, og ikke minst i høyere forbruk. Den står med et offisielt CO2-utslipp på 218 g/km, og er dermed en av verstingene blant nye personbiler.

Motoren byr på tilstrekkelig med krefter og fungerer greit sammen med en femtrinns automatkasse. Ett eller to gir til i denne, ville ganske sikkert bidratt til å senke forbruket en smule, og gjort girskiftene enda mer sømløse.

BMW har utviklet noen meget effektive motorer under sin EfficientDynamics-paraply. Som den nye 330d med 163 hk, og et CO2-utslipp ved blandet kjøring på 119 g/km, noe som tilsvarer 0,45 liter/mil.

Motoren i vår test-X5 ligger absolutt ikke på dette nivået. Tvert i mot står den med stygge tall i protokollen etter vår forbruksmåling. Et forbruk på 0,95 liter/mil er desidert høyest i testen, og betyr et CO2-tall på 253 g/km.

Rett skal være rett, det offisielle forbruket ligger på 0,74 liter/mil, med et tilhørende CO2-utslipp på 195 g/km. At testforbruket ligger så mye høyere enn fabrikkens offisielle tall, kan til en viss grad forklares av at bilen var helt fersk da vi hentet den hos BMW Norge. Da vi startet testkjøringen, sto telleverket på bare 250 kilometer.