De små ting

La meg bare si det med en gang; Mercedes CLA200 her en herlig bil. Den kjører bra, den har en sprek motor og den har ikke så rent lite av den litt ubeskrivelige X-faktoren. Folk snur seg etter den på gata. Til og med jeg snur meg etter den når jeg har parkert den for dagen.

Men kunne jeg hatt en slik selv? Nei.

Det er ikke mange grunner til det. Egentlig er det bare én grunn til at jeg ikke kunne det. Og for å finne ut av dette må jeg ned på detaljnivå. Noen vil kanskje tenke at det er tåpelig å avskrive en bil på grunn av en sånn filleting. Men det er ofte de små tingene man enten gleder seg over, irriterer seg over, eller bare ikke tenker over, i bilens hverdagslige bruk, som til syvende og sist bestemmer hvor godt man liker den.

Les også vårt førsteinntrykk av CLA

Vinduspusserne er av den sistnevnte typen. Mercedes har klart å konstruere vinduspussere som ikke krever tankegang overhodet. Bare la den stå i auto-modus, så pusser den akkurat når den skal pusse – og ligger i ro når den skal ligge i ro. Sammenlignet med tilsvarende funksjon i for eksempel BMW, er Mercedes-automatikken overlegen.

Mismatch
Allerede første tur med CLAen ringte telefonen. Lovlydig som jeg er, lot jeg telefonen ringe, før jeg fant et sted jeg kunne stoppe, og koble telefonen opp mot bilens Bluetooth-system. Men det var lettere sagt enn gjort. Etter flere forsøk, både fra bilen og telefonen, måtte jeg gi opp.

Det ser ikke ut som om Mercedes CLA og Windows-telefoner er noe god match. Musikk over Bluetooth kunne jeg også selvsagt glemme. Men jeg hadde jo fortsatt en USB-kabel til telefonen.

Med både USB- og 3,5 millimeter AUX-inngang, var jeg klar for å spille favorittmusikken min i CLAen, så det var skuffende å få beskjed om at telefonen min ikke støttes som musikk-enhet. Dette syns jeg var merkelig, først og fremst fordi telefonen fungerer som hvilken som helst MP3-spiller over USB koblet mot for eksempel en PC.

Dette førte til at jeg da måtte fiske frem noen CDer, og litt variert musikk kunne fort avsløre at lyden ikke var helt i toppsjiktet. Tynt og flatt, rett og slett – selv om lyden var ren nok, også på høyere volum.

Girkasserykk
Girkassen er en syv-trinns dobbelclutch, og fungerer for det meste ypperlig. To hendler bak rattet gir manuell styring. Kassa tar veldig fort kontrollen selv, så helt manuelt blir det ikke, men i sportsmodus girer den stort sett akkurat slik jeg vil den skal gire. Eco-modusen girer veldig fort opp, men forbruket holdes jo selvsagt på et mer moderat nivå på den måten.

Ved køkjøring og nedgiring kan kassa oppleves som litt rykkete, og ved to anledninger i sakte kjøring i oppoverbakke var jeg sikker på at jeg hadde blitt påkjørt bakfra. Det viste seg bare å være kassa som giret ned i første.

Når man så har kommet opp i fart, merker man at det er mye hjulstøy – en gjennomgangskritikk til både A- og CLA-klassen. Det flotte panoramaglasstaket hjelper heller ikke på støynivået, heller tvert i mot.

Talefeil
Bagasjerommet er overraskende stort, men har en veldig trang åpning. Baksetene slås enkelt ned, og det er i hvert fall god plass til en 46-tommers TV.

GPS-navigasjonen i CLA fungerer ypperlig. Oversiktlig, enkel i bruk og nøyaktig – akkurat slik vinduspusserne fungerer, egentlig. Men hun som har gitt stemme til navigasjonen kunne nok hatt godt av noen runder hos logoped. Talefeilene florerer – selv på enkle kommandoer som «hold til venstre» eller «ta til høyre om 200 meter».

Jeg skal innrømme at jeg var kritisk til designen på CLA da jeg så den første gang med egne øyne. På bilder ser den herlig ut, men Mercedes-fotografene har vært veldig flinke med vinklene. Fra enkelte vinkler virker den stutt og merkelig.

Men etter en uke med bilen har den vokst på meg. Selv etter siste turen, måtte jeg snu meg for å se på den.

Jeg liker bilen. Veldig godt. Faktisk så mye at jeg tør utrope den til en av favorittene mine. Jeg ville ikke hatt en mindre motor, men trenger ikke noen større motor. Det er mer hjulstøy enn forventet, men det kan jeg leve med. Det er en automatkasse jeg kunne levd godt med. Det er en design jeg får mer og mer sansen for – akkurat som et godt musikkalbum skal være. Og rattet kårer jeg herved til det beste rattet jeg har holdt i.

Men jeg kunne fortsatt ikke kjøpt meg en CLA.

Jeg kan ikke leve med at telefonen min ikke fungerer i bilen. Talefeilen til GPS-dama er veldig irriterende, og lyden i musikkanlegget holder ikke mål. Infotainmentsystemet er derfor hva CLAen faller igjennom på for min del.

Men det er ikke sikkert du bryr deg. Kanskje har du iPhone. Kanskje bruker du aldri navigasjon, og hører kun på radionyhetene. Og kanskje ville du irritert deg grønn over girkassa når den girer ned.

Det er de små detaljene som gjør den store bilen – så også CLA.

Er det noen som har en CLA200 med oppgradert infotainment og hi-fi til salgs?