BMW i3 i skyggen

Det hele begynte med tre simultane avdukinger. En i Beijing, en i New York og en i London.

Vanlig format alle steder. En TV-anker-type kvinne gjorde noen forhåndsproduserte, intetsigende «intervjuer» på scenen sammen med en av produsentens nøkkelpersoner, så kom en intens monolog fra et styremedlem (det var to av dem på hver lokasjon) som igjen fikk meg til å lure på toppfolks mentale kapasitet.

Burde man ikke kunne vente av folk på det nivået at de klarer å lære 2 ½ minutt alminneligheter utenat?

I stedet står de der med svære telepromptere oppunder taket, og når de leser talen sin derfra, og blir «hjertelige» eller «intense» når de ser at noe er streket under, ser de ut som zombier i fleisen. Det hjelper jo heller ikke når de er reprodusert i mange eksemplarer på en rekke storskjermer oppe på scenen.

Så var det avduking. Til det var det hentet inn stivpyntede småbarn som begeistret trykket på en i-pad og vips forsvant lakenet over bilen.

Og så kom det første glippet.

Manuel Sattig har ansvar for planlegging, kontroll og kommunikasjon på BMW i. Han kom på scenen og hadde en dialog med en ingen visste hvem var og ikke riktig skjønte budskapet til – bortsett fra at det ikke bare var veldig smart, men at det også kunne være profitabelt, å tenke grønt.

Hvorpå Sattig inviterte til spørsmål fra salen. Hvorpå konferansier-damen hoppet opp og sa at nå skulle vi alle dele noen bilder (sannsynligvis på storskjermene), hvorpå Sattig og gjesten (og dama) tuslet ned og satte seg og alle ventet på bilder som aldri kom, hvorpå en og en sakte begynte å skrape med stolene på vei ut til lunchen.

På kvelden ble det mye morsommere.

London var selvfølgelig det beste stedet å ha denne lanseringen. For der kunne den første delen av selskapet gli nesten sømløst over i en skikkelig kveldsforestilling. I New York var det jo allerede natten da de var ferdig med lanseringen, og i Beijing var det tidlig morgen og for lenge til de kunne dra i gang et skikkelig party.

Men i London ble det blå løper, skikkelig fotovegg og den ene etter den andre.

Øverst på plakaten sto Sienna Miller og James Franco.

Franco først. Han er i England nå og filmer og bekreftet vel inntrykket av at det ikke alltid er smart å lime Hollywood-tryner til avanserte produkter.

Noen som husker Leonardo diCaprio snakke varmt om sin nye Prius, og så hente seg den første Fisker. Jeg tror ikke han solgte mange biler.

Franco, som i tillegg til en rekke forglemmelige roller, Oscar-vert i 2011 som gjorde at David Letterman måtte spørre om han hadde vært høy på marihuana da, og som fikk følgende anmeldelse etter at han utgitt en novelle-samling:

«The author fails to find anything remotely insightful to say in these 11 amazingly underwhelming stories», snakket varm om den nye bilen.

Allerede da han åpnet med: «for det første er dette en elektronisk bil» - ikke elektrisk men elektronisk – ante det oss at dette kunne skli ut. Bilen er «world changing» og just cool og stor, men ikke så stor at du får problemer med å parkere den.

Du kan se deler av hans innsiktsfulle og troverdige BMW-pitch her

Og en som fronter Guccis mannedufter, gikk selvfølgelig i en Gucci-dress – et viktig poeng viser det seg.

For Sienna Miller gikk altså i en blomstret kjole fra Dolce & Gabbana, på tross av at hun ganske nylig, sammen med barnets far, Tom Sturrige, var Burberry-person.

Barnet heter forresten Marlowe Ottoline Layng (mer om barnenavn senere), og selv tok moren sertifikat på Virgin Islands fordi det var enklere enn i hennes to egentlig hjemland, USA og England.

Hun bekreftet inntrykket av å være forholdsvis fornuftig, ved å holde seg unna uttalelser om bilen. Bortsett fra noe om å være fersk mamma og forstå viktigheten av å ta vare på miljøet.

Nå er ikke jeg så god på sosietets-hierarkiet, men jeg ville tro at Peaches Geldof er den neste på hakkerekkefølgen. Datter av … selvfølgelig, har to søstre som heter Fifi Trixibelle Pixie og Tiger Lily Hutchence.

Selv har hun to sønner, Phaedra Bloom Forever og Astala Dylan Willow. Hun hadde ikke med noen av dem, men hun hadde med OTO tatovert på armen. Det betyr åpenbart Ordo Templi Orientis – noen kvasi-religiøse frimurer-greier, Kabbalah kan pakke sammen.

Oi – jeg glemte, Peaches har også et mellomnavn (hva skulle vi gjort uten Wiki?): nemlig Honeyblossom.

Jade Ewen var der – da kom jeg litt mer på hjemmebane. En av sangerne i Sugarbabes, og alle F1-interesserte vet selvfølgelig at Lewis Hamilton var lettere distrahert av en av disse jentene i fjor.

Unge Ewen overtok forresten undertøymodellrollen hos Ultima etter unge Geldorf som hadde et litt uheldig offentlig innslag med noe hvitt pulver.

Oliver Cheshire var til stede, mannlig modell hvis eneste åpenbare claim-to-fame er at han deiter Pixie Lott – som jeg heller ikke vet hvem er.

Wretch 32 viste seg å være en kul rapper som egentlig heter Jermaine Scott Sinclair, men han ante ikke noe, verken om Leningrad Cowboys eller Moods of Norway. Fellesnevneren for alle tre er traktorer.

LG har en restaurant i Helsinki som heter Zetor – stappful av traktorer fra gamle øst-Europa. Traktoren er logoen til Moods, og Wretch 32 har nettopp gitt ut en skive som heter Traktor.

Nevnte jeg Danna Air? Hun har en datter som heter Freya og ble dratt for retten fordi hun forsøkte å tuske til seg parkeringstillatelse til 2 distrikter i London. Én tillatelse er max! Eller Laura Whitmore, MTV nyhetsansikt med irsk aksent.

Poppy Delevingne har du heller aldri hørt om, litt nedtur for henne når fashion-pressen presenterer henne som «modell, søster av supermodellen Cara». Men hun delte leilighet med Sienna Miller i New York en gang – ikke rart de to hadde mye å snakke om. Dessuten var hun Chanel-ambassadør en gang.

Det er mulig du har hørt, men ikke hørt om, Laura Bailey heller. Hun har gitt stemme til en rekke japanske anime-filmer de siste årene, men Britpopbandet Mr. Hudson har noen kanskje både hørt og hørt om. Ben Hudson selv var der – men han ble heller ikke spilt av super-DJ’ene.

Det var nemlig Amber le Bon, datter av en supermodell fra 80-tallet og en sangfugl fra Duran Duran (selv ble hun «World’s Hottest Celebrity Daughter» i 2009) og Jack Guinness – ølarving, som sørget for musikken.

Men tilbake til start.

Jeg nevnte at Sienna Miller hadde iført seg Dolce & Gabbana? Nedentil hadde hun imidlertid sko fra Charlotte Olympia. Høyhæla sandaler med masse remmer.

Det vakte ikke udelt begeistring. «Elsket kjolen hennes, men jeg likte skoene til Lea bedre» skrev «Kane» på forumsiden til Red Carpet Fashion Awards.

Dette krevde grundigere studium.

Så viser det seg nemlig at en fransk skuespiller, Lea Seydoux, hadde brukt nøyaktig tilsvarende D&G kjole under filmfestivalen i Cannes. (Også her kan vi snakke om litt utroskap forresten, for mens Sienna hadde vært ansiktet til Burberry, hadde Lea vært ansiktet til Prada en stund).

Men poenget var at Lea hadde hatt på noen sko fra Christian Louboutin som altså falt meget bedre i smak hos «Kane» og andre opinionsledere.

Litt om bilen?

Jeg har tidligere sagt at dette er det største siden Bobla. Jeg sier også at i3 forholder seg til vanlige biler som en smart-telefon forholder seg til vanlige telefoner.

En i3 kan med andre ord godt brukes som en bil – men der er vi ikke en gang ved halvparten av mulighetene.

Høy, smal, 2CV-type dekk, aluminium og karbonfiber, regenerativ bremsing slik at ca. 75 prosent av bremsingen vil skje bare ved at foten tas vekk fra gasspedalen, en rekke grønn-strøm opsjoner, 8 år (eller 100.000 km) garanti på de 230 kg tunge batteriene, 3999 millimeter, 7,2 sekunder til 100, mindre enn 10 meter svingdiameter – alt dette er bare banale kataloginformasjoner.

Det er først når man plasserer den i en megacity-sammenheng, der den er integrert mot kollektivtransport, der den er knyttet til analyse av trafikkstrømmene, navigasjon til i-parkering eller i-lading, full netting mot smarttelefonen din – og resten av verden – det er da i-tankegangen virkelig finner sin plass.

I norske byer der det, selv i Oslo, sjelden tar mer enn 20 minutter å komme fra en ende til en annen, vil ikke megacity-løsningene komme til sin rett.

Her må vi nøye oss med i3 som en glitrende bybil, som – noe jeg selv, som en av ganske få, har erfart – kan love er ganske underholdende å kjøre også.

LES VÅRE FØRSTEINNTRYKK

Mer om fenomenet (men ikke mer om festen, nåkk er nåkk) i neste utgave av BIL.

LES OGSÅ: Spenningen utløst