Grillfest hos Hyundai

Av en eller annen grunn har jeg problemer med å skrive en historie der jeg ikke har hatt anledning til å ta fotografier mens jeg prøver å finne ut hva det dreier seg om. Dette er en slik historie.

Hyundai inviterte til besiktigelse av årets Genève-konsept. Inne i et topphemmelig designstudio. Kameraer beslaglegges, mobiltelefoner forsegler.

Intrado
HED9 er kodenavnet – Hyundai Europa Design. Denne gangen er bilen døpt Intrado – det blir påstått at det er navnet på undersiden av en flyvinge (aldri hørt det før) – «det området der det skapes løft» som det heter i pressemeldingen.

Akkurat den skjønner jeg ikke, for det første er det langt fra ønskelig at en bil skal generere løft, for det andre er det like mye løft på oversiden av en vinge – bare at der er det et sug, mens det er et trykk på undersiden.

Glem det. Jeg spurte nemlig Peter Schreyer om hvordan det gikk med flygingen hans. Schreyer har vært sjef for Kias design siden 2006 og har vært løftet frem som bedriftens superstar.

Nå har storbror overtatt ham, han er blitt topphoncho for både Hyundai og Kia design, og inntok stjernerollen på Hyundai-presentasjonen. (Til de grader at det lenge var usikkert om han ville finne tid til denne forestillingen. Hadde han ikke kommet, hadde den ikke blitt arrangert.)

Høytflyvende
Han hadde nemlig latt sertifikatet gå ut, alt for mye å gjøre, i lufta mellom Frankfurt og Seoul hele tiden, men da er det jo andre som flyr.

Men nå hadde flyklubben hans kjøpt inn et nytt (gammelt) fly, en Bölkow 208 – samme fly som svenske von Rosen fløy i Biafrakrigen i 1969. Men da i den originale svenske utgaven fra Malmø Flygindustri, MFI-9 het den da.

Schreyers eksemplar ble lisensbygget på den fabrikken som egentlig stammet fra Messerschmitt. Så han hadde frisket opp alle papirene, og var aktiv i lufta igjen.

Og det store maleriet av P 51 Mustang har han fremdeles på veggen i leiligheten sin… og sånn kunne vi holdt på i mange mil, hadde det ikke vært for at noen surrete journalister absolutt skulle ha ham til fortelle om designen på den nye konseptbilen.

Som han har hatt omtrent ikke noe med å gjøre. For dette er et av de gjennomførte Thomas Bürkle showene igjen. Med bevisst holdning til oppgaven og med god forklaring på hva og hvorfor, og han virker alltid like oppriktig skuffet når jeg ikke liker det jeg ser.

Øye-støy
Alt for mye øye-støy, denne gangen, var min kontante avfeiing nå. Dels hadde jeg fremdeles den superenkle Citroën Cactus på retinaen, og dels syns jeg Crossovere med friluftsliv-antydninger for lengst har gått ut på dato.

Men det vi gjorde var å gå gjennom alle konseptene hans fra den første HED2, også døpt Genus, fra 2006. Da hadde han kommet fra BMW som Hyundais europeiske designsjef.

På den bilen hadde han begynt å jobbe med grillen. Det var da han startet med en skikkelig heksagon, riktignok brutt av en bred bjelke på tvers, midt på. Dette temaet har han sakte og sikkert utviklet til den grillen vi så på Intrado.

En utvilsom sekskant, men fortegnet i dimensjonene, og det at han også dropper rammen på toppen, er med på å gi det hele ekstra karakter.

Egenart
Schreyer må være fornøyd med det. Hans store oppgave nå, sier han, er å sørge for at de to merkene er distinkte på hver sin kant. Ingen kan forveksle den nye Hyundai-grillen med Kias som jeg fremdeles syns har alt for store smilehull på hver sin side av munnen.

Nå må det tilføyes at jeg har vel egentlig ikke sett verken den endelige grillen eller den endelige bilen ennå. Alt vi så var nemlig leirmodeller, rett fra modellstudioet. «Bilen venter vi med til Genève-utstillingen, så kan vi fremdeles holde spenningen vedlike», fikk vi vite.

Det var da jeg spurte etter Nico, av alle designerne var det han jeg helst ville snakke med, for interiøret var noe av det mer spennende ved denne bilen, at sannheten kom frem.

Nei, Nico Munkler, interiør-designer, var fremdeles i Torino, sammen med noen andre designere. Bilen var enda ikke helt klar, riktignok hadde de hatt et fotoshoot i går, men selv om Hyundai hadde ønsket å vise oss det ferdige resultatet, hadde de ikke kunnet.

Håndarbeid
De bygger som vanlig konseptet hos Vercamodel – en glimrende modell- og prototype-maker i Torino, som holder seg til den tradisjonelle oppskriften: Perfekt produkt – i siste liten.

Hvem jeg derimot kunne snakke med, og det er alltid like morsomt, var Tajo Osobu. Hun er ansvarlig for interiør-farger og -materialer, og har fremdeles mye morsomt å fortelle om Veyron.

Hun jobbet gjennom hele Bugatti-planleggingen, og er blant de utrolig mange som virkelig var inside i dette mytiske prosjektet, men som aldri har hatt høy nok profil til at de blir intervjuet når superbil-bladene skal forsøke å koke enda en ny suppe på denne slitne spikeren.

Selv gir hun blaffen, hun har nettopp oppdaget kiting og bruker all fritid på å finne neste eksotiske strand. Jeg forslo Lofoten.

Og så dukket Jochen Werne opp. Han har blant annet to år i det spennende Pixbo-studio til SAAB bak seg, der han jobbet under dagens Porsche-designsjef, Michael Mauer, og etter det hos Opel.

Så ble det Hyundai for 4-5 år siden – 300 meter unna Opel-studioet, begge holder til i Rüsselsheim. «Så da slapp jeg å flytte fra leiligheten vår i Wiesbaden».

Med andre ord, en hyggelig formiddag. Det ble ikke mye bil kanskje, men masse annet. Og disse bildene er altså alt jeg kan vise dere fra denne omveien.