Sofa fra Peugeot og mystisk Audi

For en bilprodusent blir det stadig viktigere å markere seg på andre områder enn de som beherskes av fire gummihjul.

De såkalte livsstil-elementene får åpenbart større og større betydning, og det er viktig for et bilmerke å være koblet opp mot verdifulle assosiasjoner.

Tradisjonelt har for eksempel bilsport, eller handlinger som har vært direkte forbundet med bilisme, vært industriens våpen, men nå er spredningen meget større.

Mercedes har for eksempel vært hovedsponsor for en rekke av verdens store moteuker i mange år nå, koreanerne har koblet seg sterkt opp mot fotball, mens BMW har fått et Maraton-preg.

Men sport begynner åpenbart også å bli ganske yesterday, vi ser i stadig større grad at design blir viktigere. Først og fremst bildesign, utseendet på bilene er snart det eneste som skiller det ene merket fra det andre, men også design i videre betydning.

For 15 år siden var de bildesignerne jeg møtte i Milano den uken det var møbelmesse der, folk som bare var innom for å snuse opp nye materialer, farger eller trender. Som Milano er stappfull av på denne tiden.

Nå er bilfabrikkene representert der med store stands eller arrangementer eller presentasjoner. De fleste inne i byen, under den såkalte Fuori Saloni – utenfor messen – paraplyen.

Men noen viser seg også frem på selve møbelutstillingen. For eksempel hadde både Aston Martin og Bentley møbler fra sine meget omfattende «Home» kataloger utstilt der.

Og Ford brukte både utstillingen og «Fuori Saloni» for å presentere neste steg langs Vignaleveien.

Men det meste skjer nede i byen. I gamle fabrikklokaler, i butikker som for en ukes tid er okkupert av noen som vanligvis ikke finnes der, i pop-up anlegg, eller ute på gatene.

Maserati hadde for eksempel okkupert hele Montenapoleone, en av de dyreste handlegatene i hele verden, der de hadde parkert tre av sine biler. Samtidig som de viste sin møbelkolleksjon et helt annet sted.

Italienske Walter de Silva, designoverhode for Volkswagengruppen, hadde bidratt med et «hus» på et stort fellesområde inne i byen, der en spennende installasjon blant annet inneholdt aluminiumramme til noe som så ut som en VW T-Roc. Aner ikke hva eller hvorfor, og det fulgte ingen forklaring med mysteriet.

BMW hadde en stor forestilling der i fjor. I år var de ikke med i det hele tatt, men jeg møtte flere BMW-folk som kunne fortelle at planene for neste år snart er helt klare. Det er kanskje ikke dristig å gjette at det vil ha belysning som tema, så opptatt BMW er av billys for tiden.

Men laser-temaet er oppbrukt.

I år hadde nemlig Mini okkupert en av de mest graffiterte forlatte lagerhallene i hele Milano og installert sin Mini Hub.

Egentlig var det en stor friluftslounge med danseplass og småretter og smådrinker (Erlend Øye D.J'et der en av kveldene – Mini er virkelig kul!!) og innendørs kjørte de et av de tøffeste lasershow jeg noensinne har sett.

Et par utrolige laserlys-tuneller der du kunne bevege deg fritt, og skape ganske fantastiske figurer.

Fascinerende.

Lexus var som vanlig veldig sterkt til stede, men i år hadde de ikke bestilt et prosjekt fra en eller annen med stort navn. Denne gangen viste de resultater av en global designkonkurranse, der vinnerne hadde fått laget prosjektene sine i full skala og var fløyet inn fra halve verden for å vise fem det de hadde foreslått.

Jeg blir alltid like lei meg når jeg leser de lange listene over vinnere og nesten-vinnere i slike konkurranser og nok en gang må slå fast at det ikke er et eneste norsk navn der. Tør ikke studentene våre, eller leser de ikke konkurranseinnbydelser?

Tortona er navnet på et område i Milano, tidligere industri, etterhånden bare slum, nå i ferd med å bli et av de virkelig fashion-områdene i byen. Der finner man en rekke av Fuori Saloni-aktivitetene.

Skulle man være innom alt der, hadde nok det området alene krevet hele uken. Jeg bare slang innom – på den runden fikk jeg med meg blant annet spennende interiører fra Toyota Boshoku.

Dette er et selvstendig selskap under Toyota-paraplyen som spesialiserer seg på bilinteriører. Men her hadde designerne, som har et eget designstudio i Milano, konsentrert seg om hjemmemøbler. Åpenbart beregnet på steder med lite plass, for her var det møbler og dekorasjoner med virkelig fleksi-muligheter.

Et par fabrikkhaller bortenfor hadde Peugeot en kjempepresentasjon. Ikke en bil så langt øyet kunne se (men en veteran motorsykkel), her konsentrerte man seg om rene designartikler.

Prototyper på nye kaffekverner, for eksempel, surfebrett, futuristisk flygel i dramatisk belysning, og noen aldeles nydelige eksempler på hvordan man kunne kombinere forskjellige materialer. I full skala viste de dette i praksis, med en massiv hagebenk.

Den brukte samme navn som på den «norske» konseptbilen fra Peugeot for to år siden, den Per Ivar Selvaag designet før ha sa farvel til bil. Onyx het denne også.

I et hjørne så jeg en rar liten elektrisk scooter fra noe som het Electric Mobility, et stykke unna sto Filippo Tagliabue med en av sine custom-bygde motorsykler. Her møter man alt, i alle størrelser.

Også den lille Ermini sportsbilen, som egentlig debuterte i Genève. Den er tegnet av en italiensk arkitekt som heter Giulio Capellini – og der fikk jeg forklaringen på hvorfor Alcantara var nærmeste nabo.

Alcantara er som kjent et eksklusivt interiørstoff som har vært brukt av omtrent hver eneste bilfabrikk på kloden. Capellini er en av direktørene hos Alcantara også.

Dessuten har han et eget møbelfirma som også heter Capellini – med en enorm stand ute på selve møbelmessen. Et glimrende eksempel på hvordan bil er et integrert fenomen i denne vitale Milano-uken.

Det er vel nesten ikke en eneste av de store prestisjebutikkene i sentrum som ikke kjører Fuori Saloni-temaer denne uken. Så når det ligger en Ferrari-butikk nær Domkirken, kan man regne med at de også stiller opp, særlig siden de står oppført i Fuori Saloni katalogen.

Men de er like banale som vanlig. De har ikke gjort noe spesielt, og lever i den tro (dessverre fremdeles sant) at alt Ferrari er en magnet.

Pirelli, derimot, som egentlig ikke skjenker Fuori Saloni en tanke, er en av de morsomste butikkene ever. Gamle plakater, bilder av gamle dekk, dekorative vegger med gule gummistøvler. Joggesko med dekkmønster i sålene. Og alltid en high performance motorsykkel og bil på gulvet. Bør besøkes – uansett når på året man er der.

Og en av mine favoritter: Fiat-arvingen Lapo Elkann. Fra en dopskandale av dimensjoner med liv&død elementer, har han på kort tid etablert seg som en av de mer spennende produktdesignerne i Europa.

Først og fremst via solbrillene han har produsert og solgt gjennom Italia Independent, men etterhånden også mange andre ting. Ikke minst konsulent for Fiat når det gjelder utstillingsarkitektur og andre estetikk-innsatser.

Nå viste han en utvidelse av hjemme-kolleksjonen sin, der han blant annet har vist oss kjøleskap, sofaer og bord med Fiat 500-preg. Nå brukte han solbrillene sine i en form for veggdekorasjoner som han kalte Eye-Eye.

Jeg sier ikke at dette er bil, men jeg sier bare at grensene mellom tradisjonell bilinteresse og interesse for resten av livet blir stadig mer utydelig. Og at designuken i Milano er et konkret, og spennende, eksempel på akkurat det.

Dessuten blir man minnet på at det ikke lenger finnes grenser når man forlater det enorme messeområdet utenfor Milano – der selve møbelutstillingen finner sted.

Ute i en kunstig sjø står det en nydelig Alfa Romeo Disco Volante-aktig skulptur på en pidestall og forteller deg at her har vi det Store Fellesskapet.