På plass i Paris

Det er kanskje ikke så mye å skryte av, hordene, pressen pluss de som kaller seg presse, har to dager å boltre seg på før den betalende hop, publikum, slipper inn lørdag.

Fort Knox
Og i år har arrangørene gjort det enda vanskeligere enn noen gang å jukse seg inn dagen før dagen. Påpasselige folk, flere, i hver port, så man skal virkelig klare å illudere sliten arbeider uten evne til å forklare noe som helst, for å lure seg inn nå.

Men det er nesten ikke vits i lenger. Selv med hermetisk-lukket-for-snokere har de store produsentene svart-teppet standene sine inn under riggingen, og om det er security ved portene, så skal jeg forsikre at det er ingenting mot hva produsentene selv har ansatt.

Det er faktisk ikke verdt risken for et knust kamera å prøve å få bilde av en ny Passat stasjonsvogn, syns jeg.

Og en annen tendens er at en rekke av produsentene har tatt med seg nyheten ut på byen, for de fleste har et eller annet arrangement i kveld.

SAMLEARTIKKEL FRA PARIS

Isolert
Volkswagen-gruppen har like godt kjøpt en helt egen hall på utstillingsområdet (får håpe rulletrappen har begynt å gå da, for dit opp er det langt å gå). Men de av mine kolleger som tror de kan benytte det adgangstegnet til å snoke rundt på resten av messen blir nok skuffet, for denne hallen ligger separat fra alle andre.

Men noe fant vi da på vår snik-turné. Lovende SsangYong for eksempel, Espace som så mindre spennende ut enn på bilder, vellykket Corsa, morsomme, men litt masete, Peugeot-konsepter.

Åpen Ferrari med taket på, åpen Alfa 4C med lakenet på. Nye Hondaer, Aston Martin uten noe nytt, men med ny toppsjef, Andy Palmer fra Nissan, som møtte på jobb på fabrikken i dag og vel er i Paris i morgen.

Nye slagord
Og vi fant at Toyota heldigvis har endret sitt absolutt-idiot slagord: Go Fun Yourself (sant!). Men det nye er ikke mye bedre: Go Connect Yourself. Utleieselskapet Sixt fulgte opp (skal dette bli en trend?) med Boost Yourself. (På hva?)

Og ute på byen har for eksempel Opel sin egen Place Corsa i dag – men alle som kjenner Paris vet jo at det er helt andre ting som er i sentrum, enn en bilutstilling nå.

Moteshow
Jean Paul Gaulthier erklærte på sin visning at det var siste gang han presenterte en kolleksjon – hele moteverdenen kommer til å savne denne rabulisten.

Karl Lagerfeldt hadde kastet den svarte uniformen sin – nå opptrådte han i marineblått og alle modellene hans på «Boulevard Chanel» endte opp med et kjempestort demonstrasjonstog-aktig cat-walk opptrinn med slagord som «Make Fashion- not War!» og «Be Different» og «Ladies First», som smaker litt vondt når titusenvis samtidig demonstrerer på ramme alvor i Hong Kong.

Og Vivienne Westwood viste sin øko-terror kolleksjon – den aldrende damen skal redde polene fra å smelte, samtidig som hun tar seg av biene i verden. Men ikke mer enn at hun også har sagt ja til å designe uniformene til flyselskapet Virgin - smaker vel litt av dobbeltmoral.

SAMLEARTIKKEL FRA PARIS

Mange begivenheter
Alt dette, samtidig som Colette i går hadde åpent fra midnatt til midnatt med verdenspremiere på iWatch.

Bare se men ikke røre, i handelen først i 2015 – men det var imidlertid nok til at folk sto i kø rundt kvartalet for å slippe inn og se på disse heslige greiene nede i noen montre.

Og i dag slipper folk inn i det nye Frank Gehry-tegnede Fondation Louis Vuitton som skal bli byens nye, store kunst-scene om et par uker, men som i dag skal huse visningen av LVH’s vår/sommer 2015-kolleksjon (mens andre står i kø for å få forhåndssett en ny Seat)).

Kulturkamp
Og ikke si at dette ikke er bilrelatert. Bernard Arnault, som bestyrer LVH-gruppen, har lenge slåss med Francois Pinault – som eier Kering, den andre store luksusvaregruppen i Frankrike – om ikke bare å være Frankrikes rikeste, men også mest kultiverte mann.

Pinault kjøpte Palazzo Grassi i Venezia av Fiat da Giovanni Agnelli døde for nesten 10 år siden, og lagde et praktfullt kunstmuseum der. Nå har altså Arnault slått tilbake med sitt hjemmebygde i Paris.

På en måte ser man spor av en bransje (bil) som sakte feides ut – mens en annen (lux) blomstrer stadig sterkere.

Som sagt, det er Moteuke i byen, aldri ser du så mange S-Klasser feilparkert, og et trafikkpoliti som vender absolutt alle blinde øyne til, og de stakkars motorjournalistene skjønner ikke hvorfor det er så dårlig med hotellsenger akkurat nå, og hvorfor de er så innmari dyre.

Tøft marked
Og dersom du ikke er interessert i denne delen av livet, som faktisk snart begynner å bli viktigere enn bil, så er det spennende å se litt bak de nye bilenes overflater.

For akkurat overflaten er jeg redd enda færre enn sist kommer til å være interessert i. Bilinteressen er ikke åpenbart økende. Produksjonen i Frankrike synker, 1,74 millioner i år – den var på over 3,5 millioner for ti år siden.

Salget ender kanskje på litt over 1,8 mill. i år, 2 prosent over bunnåret 2013 – men milevidt unna de 2,3 som ble solgt for 6-7 år siden.

Alderen på franske biler har økt fra 7,3 til 8,5 år på de siste ti. Og ser vi utenfor Frankrike så ser vi at kundens snittalder har økt fra 48 år i 2007 til 52 år i fjor. I Frankrike er han sågar 54 år gammel. Vi dør med andre ord ut.

SAMLEARTIKKEL FRA PARIS

Lys i mørket
Egentlig så har hele utstillingen en bakgrunn av lette depresjoner. Utsiktene i Europa er ikke veldig muntre. Men det er allikevel masse jeg gleder meg til å se.

Den åpne 4C for eksempel. Fiats nyeste 500. Jeg kommer til å lete grundig for å se om det er håp om en ny designretning hos Volkswagen-gruppen.

Jeg vil gjerne vite mer om hva Mercedes (Mercedes-Benz?) tenker med navneomleggingen. Jeg vil føle på Hondas produktoffensiv, kanskje den mest spennende akkurat nå.

Jeg skal snakke med alle de små, rare franske – godt å se at PGO, med sine retro-Porsche-aktige fremdeles lever – og jeg skal besøke skolene og alle de rare som har et eller annet racing-prosjekt på gang.

Ekte Lamborghini
Og så gleder jeg meg veldig til den nye Lamborghinien – det som har lekket ut er et brudd med det lett forutsigbare som har hendt der den siste tiden.

Og jeg gleder meg også til å høre hva Tonino Lamborghini – sønn av den gamle, men har ikke noe med dagens Audi-filial å gjøre – sier om den. Han er nemlig i gang med sine egne greier for alvor. Etter å ha syslet med kaffe og enklere dekorative luksusgjenstander en stund, slår han nå skikkelig til, blant annet med en mobiltelefon som skal ut-Vertue Vertu. (Du finner ham på www.lamborghini.it).

På sidelinjen
Og så må jeg finne noen som kan fortelle meg om hvordan stålbransjen nå jobber for å slå tilbake mot aluminium (Arcelor-Mittal bygger om hele Calvert-anlegget for å bygge tynnere og sterkere plater for bilindustrien).

Jeg må forstå litt mer av hvorfor Panasonic selger ut alt som har med d.j.’ing å gjøre og heller investerer i Fiacosa – spansk deleprodusent, og jeg vil gjerne få historien om hvordan Toyotas teknologi og administrative systemer hjalp Greater Boston Food Bank til å bli enda bedre til å distribuere 25 tonn mat per år til hjelpeorganisasjoner.

For dette er typisk en slik historie som fabrikkenes PR-folk ikke forteller om – fordi de ikke vet noe om det. Fordi det fremdeles, dessverre, er slik at de fleste av oss fremdeles er mest interessert i det som er utenpå disse skinnende, nye bilene.

Og nå skal ikke jeg gjøre meg bedre enn jeg er, det er jo derfor jeg også egentlig er her.

SAMLEARTIKKEL FRA PARIS