Årets bil, neste år

Årets Bil kåringen er som kjent flyttet til Genève-utstillingstider. Jurymedlemmene oppdaget etter 50 års virksomhet at julen ødela litt av den oppmerksomheten de regnet med de skulle få når de kronet dronningen.

Det som er litt trist er at etter årets Årets Bil, Peugeot 308, kan vel ikke jurymedlemmene stemme fransk igjen. På tross av at det er derfra de to eneste mulige kandidatene kommer denne gangen.

Tradisjonelt
Men for å ta dem gruppe for gruppe: Den første består av Volkswagen Passat og Ford Mondeo. Her er det egentlig bare Ford Mondeo som er anerkjent som forsinket. Den skulle vært her for to års tid siden – og ikke noe har hendt med den siden den egentlig skulle ha vært her.

Den nye Passaten er ikke i samme grad forfjorårets bil. Men hvis du ser bort fra et antall nye assistent-systemer, er det vanskelig å se hva som er så veldig «årets» med den.

«For alle de som har kjennskap til Passat fra før (og det er ganske mange!), vil generasjon åtte bare være en naturlig fortsettelse på det de kjenner fra før», skrev vi etter første møte.

Et problem til for disse to «nyhetene» er at de befinner seg midt i et segment som nesten ikke finnes mer.

Evolusjon
Så har vi den gruppen som heter «Utvikling over kjente temaer» – men kanskje ikke i samme grad som de to foregående. Nissan Qashqai er opplagt, også optisk og selv for de som ikke er merkespesialister, en litt mer moderne modell.

Det samme gjelder C-Klassen fra Mercedes, som også ser bedre ut og gjør det aller meste bedre enn forgjengeren. Men egnet til å vekke begeistring? Neppe.

Fortsatt premium?
Så har vi BMW’en da. Hvor lenge kan et merke være «premium» når det sprer seg til alle segmenter i ganske imponerende antall, og attpåtil går inn på områder som tidligere var klart bortdefinert.

Den forhjulsdrevne 2-Serien er den type bil som gjør både kunder og markedsføring lett forvirret. Eller sagt i klartekst: Kan man oppleve Freude am Fahren med forhjulsdrift? Det er ikke mange år siden det, per BMW-definisjon, overhodet ikke hadde vært mulig.

Kanskje en kandidat til COTY fordi den snur begreper på hodet – men det er jo bare internt den snur begreper på hodet. For oss andre er den en slags Golf Sportsvan med en annen logo.

Så var det de to siste.

Friske pust
Renault Twingo er nytenkende. Nå sier jeg ikke at en bil er Årets bare fordi ingeniørene har hatt mot til å introdusere hekkmotoren igjen – og markedsavdelingen har vært tøff nok til å gi sin aksept.

Det er nemlig også en rekke andre argumenter som gjør denne bilen såpass ny at den kunne utstyres med COTY-symbolet uten at jurymedlemmene behøvde rødme av skam igjen.

At den er god nok for Daimler til at de hekter Smart-logoen på, sier vel også sitt?

Og til sist Citroën Cactus. Handicapet her er at dette er en bil som er såpass intelligent at det er fare for at den i størst grad appellerer til tenkende mennesker (og ikke nødvendigvis til motorjournalister).

Bare slike elementer som en gjennomført konsekvent lettvekt-tenking (heller et solrefleks-oveflatesjikt på panoramataket enn et skyvetak under for å skygge, for skyvetaket koster kanskje halvannen kilo) eller et interiør av den typen vi ellers bare ser på konseptbiler - burde gjøre den til en av de bedre kandidatene på mange år.

Når jeg tenker meg om: å finne hele 28,6 prosent interessante kandidater blant utvalget til neste års COTY er egentlig ikke dårlig. Men det gjenstår å se om noen av de med virkelig makt og mening har den samme oppfatningen.