Byarkivar Ranveig Gausdal sammen med Jon Røhrt.
Skjermdumper fra mollerarkivet.no

Skjermdumper fra mollerarkivet.no

Skjermdumper fra mollerarkivet.no

Skjermdumper fra mollerarkivet.no

Skjermdumper fra mollerarkivet.no

20% av norsk bilhistorie på nett

Siden 1945 har det vært solgt ca. 6.426.674 person- og varebiler i Norge. Harald A. Møller A/S har solgt 1,3 millioner av dem. Det vil si ca. 20 %. Nå er hele selskapets historie digitalisert.

Publisert Sist oppdatert

Møllergruppen er stolt av sin historie. Med god grunn. Den er spennende (startet med grunnleggeren som krysset Finnmarksvidda som tenåring, med gruvearbeiderlønninger i cash og en Colt i hver frakkelomme), har med omtrent alt av bilhistorie (fra han startet med å bokføre Opel-salg i en forretning i Trondheim), og er en historie om gründerånd som munner ut i et skikkelig samfunnsansvar og bedriftskultur.

Disse siste to elementene finner vi et gledelig tegn på nå som mollerarkivet.no nå er på plass.

Det har levd på nettet en stund, men nå markerte Møller at fra nå av er det høyere makter som er med og styrer dette. Nasjonalbiblioteket er inne i bildet, Riksarkivet også, men det ser ut som om Oslo Byarkiv er de mest aktive partnerne.

Naturlig nok; Harald A. Møller A/S, og det som kom etter (og var der før) har jo aldri vært annet enn Oslo-basert.

Alt ligger der nå, fra generalforsamlings- og styreprotokoller med stiftelsesmøtet i 1936, til de siste årsrapporter. Eminent søkbare alle sammen, bortsett fra noen håndskrevne sider i en gammel protokoll, takket være IT-selskapet Mesan som har bygget opp portalen og funnet løsninger på hale arkivsystemet.

I Møller-systemet er det Jon Røhrt, tidligere informasjonssjef, nå ansvarlig for Bedriftskultur og -historie, som har vært pådriveren. Men eierfamilien virker ekstremt interessert i prosjektet – ved markeringen i går var også fjerde generasjon Møller til stede, like interessert som alle oss gamle gubbene.

Solid innsats
For det har vært mye positiv gubbejobbing her også. Det er medlemmer av seniorklubben som har stått bak store mengder av scanne- og tagge-arbeidet. (Noen av kravene for å være med i den gruppen var at man greide å holde kjeft når man fant noen bilder man kjente igjen slik at ikke all tiden gikk bort til mimring, og at man var datakyndig.)

Og Jon Røhrt fortalte at når man fant noen bilder som var virkelige problemer hadde man lysbildekvelder hvor så mange som mulig av den eldre garde kom, så på bilder, og hjalp til med identifiseringen. Så å si alle nøtter ble knekt.

Det sier seg selv at dette har kostet penger. Konsernsjef Pål Syversen og hans ledergruppe må nødvendigvis ha vært ganske rause her. Men han sier at «Dette er ikke en utgift, dette er en investering. Vår historie er det vi bygger videre på. Å spre denne historien, ikke minst til våre nesten 4.000 kolleger og våre 750.000 kunder, vil også bli en konkurransefaktor».

Og for oss andre er det et unikt innblikk i en vesentlig del av nyere norsk bilhistorie.

Bruk nettstedet!
Jeg har to ønsker. For det første at dette nettstedet blir brukt, slik at initiativtakerne får en følelse av at de har gjort noe nyttig, og at de derved vil sørge for å holde stedet levende og entusiasmen oppe.

For det andre at dette kan bli starten på en samlet norsk bilhistorie. For en bedriftshistorieboble her og en bedriftshistorieboble der vil være ganske blekt i forhold til det vi kunne få dersom alle arkiver, de som er nesten komplette, eller halvkomplette, eller bare fragmenter, kunne samles på et sted.

Skjer det, vil denne Møller-innsatsen bli enda mer betydningsfull enn det vi ser konturene av nå.

En gang til: mollerarkivet.no

Powered by Labrador CMS