Engelsk underdog som innfrir

Hva slags bil er dette?
Jaguar XE er den britiske fabrikkens nye forsøk på å slå gjennom i markedet for kompakte premiumsedaner. For foreløpig er XE kun å få kjøpt som sedanutgave, men i denne klassen har faktisk denne karosseriformen solid markedsandel.

Jaguars forrige forsøk i denne klassen, X-Type, fikk en blandet mottagelse da den ble lansert – men det er kun et fjernt minne nå. XE er en helt ny og egen bil, basert på egen plattform, og med et karosseri i aluminium – et slags Jaguar-varemerke.

Motor og drivverk:
Testbilen var utstyrt med Jaguars nye, egenutviklede Ingenium-motor; en 2-liters diesel med 180 hestekrefter. Motoren er også tilgjengelig i 163-hesters-utgave, og begge kan fås med manuell eller automatisk girkasse. Testbilen hadde automatgir; en åtte-trinns-kasse fra ZF.

Som Jaguarer ellers har bilen bakhjulsdrift, og foreløpig kan vi bare spekulere i om det kommer en med drift på alle fire i fremtiden. Det er ikke mulig å få per i dag.

De fleste bilene i denne klassen har i utgangspunktet bakhjulsdrift (BMW 3-serie, Mercedes C-klasse og Lexus IS300h), men samtlige konkurrenter kan leveres med firehjulsdrift (nevnte konkurrenter, pluss Audi A4 og Volvo V60).

Hva skiller den fra andre modeller i klassen?
Drivlinjen er som sagt veldig tradisjonell, men karosseriet er ganske unikt i klassen. Nesten hele karosseriet er i aluminium, men enkelte av de utvendige karosseriplatene er i stål. Hos flere av konkurrentene er dette motsatt; der er miksen heller stålkarosseri med panser og bagasjelokk i aluminium.

Jaguar har nok helt bevisst lagt seg på en noe konservativ linje under utviklingen av XE. Dette er en bil som skal skaffe den tradisjonsrike produsenten mer volum. Da tør de nok ikke ta de største sjansene.

Det som skiller den mest fra konkurrentene er kjøreegenskapene:

Hvordan er den å kjøre?
Helt nydelig. Chassiset i XE har en balanse og følsomhet som kun BMW 3-serie kan matche. 3-serie har lenge vært den ubestridte kjørekongen i dette segmentet. Nå skal de passe seg, for jeg er neimen ikke sikker på om den fortsatt er det. I så fall er det ikke med særlig margin, for XE kjører strålende.

Og det går ikke på bekostning av komforten. Riktignok kan den ikke matche Mercedes C-klasse rent komfortmessig – den kan tross alt leveres med luftfjæring – men det er absolutt ingen ukomfortabel opplevelse å sitte bak rattet i XE. Selv med 19-tommere flyter den veldig godt på veien, og det uten justerbart understell. XE behøver ikke det når utgangspunktet er så godt.

Styringen er lett, men oppleves presis og god. Egentlig er XE veldig lettkjørt, uansett situasjon. Motorveicruising tas like lett som morsomme svingete veier oppetter fjellene.

Totalt sett tør jeg nesten påstå at XE har klassens beste chassis rent kjøremessig.

Den nye motoren er også et trivelig bekjentskap. Den bråker litt mye, spesielt på kald tomgang og kraftig pådrag, men er usedvanlig kvikk i reaksjonen. Samtidig er forbruket hyggelig lavt!

Hvem passer den for?
Enhver som vurderer en sedan i denne klassen bør ta en kikk på XE. Om det egentlig er Mercedes-komfort du er på jakt etter – det er ikke sikkert XE vil gi deg noen dårlig opplevelse. Er det BMW-sportsligheten du er på jakt etter? XE matcher.

Derimot, er du helt dieselmotstander (og det er absolutt ingenting i veien med det), så er kanskje ikke XE retningen å se mot. Bensinmotorene lider av høye utslippstall, og dermed mye avgifter. Her har konkurrentene langt hyggelige utslipps- og avgiftsnivåer.

Dette liker vi:
Det flotte chassiset følges opp av et lettnavigert og elegant interiør. Instrumentene er kanskje ikke de tydeligste, og head-up-displayet føles virkelig som bortkastede penger, men materialkvaliteten er god (omtrent på BMW-nivå, litt under Mercedes-nivå) og jeg følte både sittestilling og setekomfort var absolutt godkjent.

Setene hadde nok fortjent mulighet for å regulere sitteputelengde, og kanskje litt bedre sidestøtte – men sistnevnte er nok bedre i sportsstolene, som er ekstrautstyr.

Dette liker vi ikke:
Hovedskjermen i dashbordet er lettnavigert og har fin grafikk, men det er fortsatt en touch-skjerm. Her burde Jaguar funnet plass til en sentral styreenhet. Det nevnte head-up-displayet er alt for dårlig, med svak oransje belysning og klumpete integrering i dashbordet.

Et litt sprekere bakendedesign hadde heller ikke vært å forakte.

Konklusjon:
Jaguar treffer i veldig stor grad blink med sin XE. De har nok lånt prioriteringslista fra BMW for utvikling av kompaktsedaner, og jeg mistenker at den ser litt slik ut: Chassis, chassis, motor, chassis, utseende, chassis, interiør, og deretter alt det andre. Nevnte jeg chassis?

Jeg håper XE kan være med på å bryte litt opp i den regjerende tysker-trioen i denne klassen, både fordi det vil behage mitt øye å se en så lekker bil i trafikken og mitt svakt anglofile hjerte å se engelsk bil – men også fordi det er moro at underdogs som Jaguar klarer å hevde seg.