Landeveislokomotivet

Selv med inntil 280 hestekrefter som tar deg til 100 km/t på 5,8 sekunder, er det likevel ikke sportsligheten og fartsressursene som først lyser mot deg i møte med Skodas nye Superb stasjonsvogn.

Nei, denne lekre og digre storbilen (4,86 meter lang) med pris fra 309.000 kroner – pluss 10.000 kroner i forhold til kombikupeen) henvender seg først og fremst til familier med behov for mye plass både i baksetet og i bagasjerommet.

Et hav av plass
Sammenlignet med forgjengeren har Superb stasjonsvogn vokst nærmest i alle retninger. Med fem centimeter større bredde til totalt 1,86 meter er Superb en av ytterst få biler hvor tre barneseter får plass der bak.

Og beinplassen er så diger at det eneste som mangler der bak er liggeseter med fothviler. Uten å ha målt eksakt tror jeg ikke en gang Ford Mondeo, som kommer nærmest Superb i størrelse og plass, kan måle seg med Skodaens baksete.

Bakluka på Superb kan nå åpnes med å føre foten under støtfangeren. Ikke det at dette er noe nytt i bilverden, men det forteller meg at forskjellen i utstyrsvalg mellom luksusbiler og vanlige biler stadig krymper.

Bakluka skjuler 660 liter bagasjeplass (pluss 27 liter fra forgjengeren), også det så langt jeg har sjekket størst i klassen og større enn halvbror VW Passat, som Superb deler det meste av teknikken med.

Praktisk
Bakseteryggene legges ned med et håndgrep fra bagasjerommet og det er nok kroker til å henge handleposene på. Det skjulte tilhengerfestet løses ut ved å dra i et håndtak i luketerskelen.

Eneste minus jeg kan se der bak er at gulvet i bagasjerommet ikke er helt flatt. Løsningen ligger i å krysse av for en ekstra plate som stjeler litt av bagasjerommet, men som til gjengjeld gir det flate gulvet jeg mener er viktig i stasjonsvogner.

Ekstra koster det også med passasjersete foran som kan legges flatt. Da nærmer til gjengjeld samlet lastelengde seg tre meter.

Skulle det begynne å regne, så har Skoda tenkt på det også, for hver av fordørene skjuler en solid paraply. Akkurat dette med paraply har fulgt Superb siden første kombi i 2002.

Og for dem som ikke vet det: Superb er opprinnelig et resultat av at VW-konsernet hadde en lang Kina-bil som de ønsket å gjenbruke plattformen til i Europa.

Tilpasningsdyktig
Jeg trekker fram komforten som det mest karakteristiske ved Superb. I bilen vi kjørte kunne chassiset, styringen og gassresponsen justeres med knappetrykk fra økonomi via komfort, normal, sport og til individuell, men sportsknappen gjør likevel ikke Superb til noen sportsbil.

Her er bare å finne en god kjørestilling, koble inn den aktive cruisekontrollen og filskiftkontrollen – og la bilen nærmest kjøre i vei av seg selv. Kan man ha det bedre i en komfortbil?

For en bilgenerasjon siden ble ikke Skoda akkurat tilgodesett med siste generasjon motor- og sikkerhetsteknologi. Dette har krav fra EU og EuroNCAP definitivt satt en stopper for.

EU gjennom å kreve mest moderne renseteknologi (Euro 6) i alle motorer og EuroNCAP ved å inkludere førerstøttesystemer som eksempelvis automatbrems i byfart for å gi toppscore (fem stjerner).

Derfor har naturligvis Skoda Superb alt dette – og avstanden til VW og Audi krymper ytterligere.

Dette er motor- girkasse- og 2WD/4WD-programmet:

• 1,4/125 hk (B) – 2WD – 6 M
• 1,4/150 hk (B) – 2WD – 6 M
• 1,4/150 hk (B) – 2WD – 7 DSG
• 1,4/150 hk (B) – 4WD – 6 M
• 1,8/180 hk (B) – 2WD – 7 DSG
• 2,0/220 hk (B) – 2WD – 6 DSG
• 2,0/280 hk (B) – 4WD – 6 DSG
• 1,6/120 hk (D) – 2WD – 6 M
• 1,6/120 hk (D) – 2WD – 7 DSG
• 2,0/150 hk (D) – 2WD – 6 M
• 2,0/150 hk (D) – 2WD – 6 DSG
• 2,0/150 hk (D) – 4WD – 6 M
• 2,0/190 hk (D) – 2WD – 6 M
• 2,0/190 hk (D) – 4WD – 6 DSG

Motorprogrammet er bortimot overveldende, men firehjulsdrift og automatgir (DSG) lar seg dessverre kun kombinere på de mest motorsterke variantene.

Forklaringen ligger ikke i tekniske begrensninger, men markedsmessige. I Norge velger hver tredje bilkjøper 4x4. I Europa himles det med øynene over slike tall.

Tredje generasjon av Skoda Superb ankommer Norge som kombikupe rett etter ferien, stasjonsvognen utpå høsten.

Optimist tross fallende marked
Målet er å selge 1800 biler i året, sier informasjonssjef Jan Erik Haugen, som selvfølgelig er smertelig klar over at biler i det såkalte D-segmentet hvor Superb, Ford Mondeo, VW Passat, Mazda 6 og Toyota Avensis – for å ha nevnt de viktigste – hører hjemme, har krympet betydelig de siste årene.

For ti år siden var hver tredje nysolgte bil i Norge (32 prosent) en stor familiebil. Så langt i år er klassen krympet til 13,9 prosent, alt i følge tall fra OVF.

Første generasjon av Superb (2002-2009) var bare å få kjøpt som kombi og solgte labert i Norge. Ved inngangen til 2010 var stasjonsvogna på plass, og salget nærmest eksploderte – fra 370 i 2009 til 1483 i 2011.

Stasjonsvogn med diesel
93,7 prosent av alle Superb etter 2009 har vært stasjonsvogner og nesten alle med dieselmotor. Totalt er det solgt snaut 9000 Superb i Norge når bruktimporten regnes med.

En typisk Superb har så langt vært en godt utstyrt stasjonsvogn med dieselmotor og firehjulsdrift.

Jan Erik Haugen tror at den nye kombikupeen og de mange bensinmotorene kommer til å endre bildet noe, men at dieselvariantene med 150/190 hk fortsatt vil være mest attraktive.

Prisbildet for Superb strekker seg fra 309.000 til 513.000 kroner.

En svært aktuell Superb (150 hk dieselmotor, 4x4-gir og Style utstyrspakke) koster 418.000 kroner, pluss 10.000 kroner sammenlignet med utgående modell.

VW Passat med sammenlignbart utstyrsnivå prises til 457.100 kroner, Ford Mondeo (180 hk og automatgir) til 448.000 kroner og Mazda 6 (175 hk/automat) til 448.500 kroner.

Ny og gammel Skoda Superb stv. og aktuelle konkurrenter:

*4x4 og DSG kun i kombinasjon med største motor. Kilde: OFV/produsentene/EuroNCAP.