Voksen minstemann

Hva slags bil er dette?
BMW X1 er det minste medlemmet i BMWs X-familie. Første generasjon har solgt i nesten trekvart million eksemplarer siden introduksjonen i 2009, og kan med rette kalles en suksess – til tross for en litt blandet mottagelse ved lansering.

Den nye modellen ser langt mer voksen ut, og drar med seg de beste trekkene fra både større X-modeller, og sin nære slektning 2-serie Active Tourer.

Motor/drivverk?
Ja, 2-serie Active Tourer er X1s nærmeste slektning. De deler nemlig plattform – UKL1-plattformen som de «låner» hos Mini. Det betyr at bilen i utgangspunktet er forhjulsdrevet, men X1 er selvsagt tilgjengelig med firehjulsdrift. Den er ingen X for ingenting, si!

Ved lanseringen i Østerrike var det kun de to største motorene som var tilgjengelig for test – dessverre, får man nesten si. Det er vel ingen høye odds for at disse to blir marginalselgere i det norske markedet.

xDrive25i og -25d er begge to-litere, henholdsvis bensin og diesel. Begge yter også 231 hestekrefter, men dieselmotoren byr naturlig nok på mer moment. Samtidig er den veldig kultivert, men ikke like silkemyk som for eksempel Audis 2-liters diesel i Q3. Mercedes’ 2,1-liter i GLA føles som et grusverk i forhold til begge…

Når det er sagt; bensinmotoren er et veldig hyggelig bekjentskap.

Det er samme motoren som sitter i Mini John Cooper Works, og den sparker godt fra. Et lite bjeff ved oppgiring er jo gøy, men kanskje ikke helt nødvendig i en bil som dette.

Begge bilene vi kjørte hadde BMWs utmerkede åttetrinns automatkasse, som sørger for kjappe girskift, lave turtall i motorveihastigheter og en generell bekymringsløs biltur. Girspaken er like lang og like lite pen som i Mini, dessverre, men jeg liker at BMW har returnert til den klassiske automatgirspaken som flytter seg for hvert trinn, og ikke den «digitale joysticken» man finner i de fleste andre modellene.

Hva skiller den fra andre modeller i klassen?
BMW vil jo alltid prøve å skille seg ut på kjøreegenskaper. X1 er langt mer kjøreglad enn Audi Q3 – og det er veldig greit. Prioriterer du ren komfort er Q3 tingen, men står svingmoro høyere på prioriteringslista, bør X1 heller vurderes. Men jeg er ikke sikker på om X1 tar noen soleklar seier over GLA i såkalte sportslige egenskaper.

Men for andre kan «sportslige egenskaper» bety andre ting; som at man driver med sport, og bruker bilen som fremkomstmiddel. BMW prøver naturligvis å selge inn bilen som en bil for surfere og andre ekstremsportsutøvere – og X1 har ihvertfall noen praktiske egenskaper som lover bra.

Baksetene kan skyves i lengderetningen, og bagasjeplassen er overraskende god. Med baksetene helt fremme er det veldig god plass til bagasjen – pluss at et rom under gulvet også får plass til mye. Med baksetene helt bak er bakseteplassen overraskende fin.

Jeg tror til og med baksetepassasjerene har bedre plass enn i en X3!

Hvordan er den å kjøre?
Kjøreopplevelsen er veldig som forventet. Har man kjørt 2-serie Active Tourer, kan man legge til litt skarpere dynamikk, men styrefølelsen er ganske lik. Det betyr god vekting i rattet, men som er litt for ivrig på å rette seg opp igjen – såpass at det føles litt unaturlig.

På svingete fjellveier i Østerrike viser X1 at den tross alt er bygget av BMW, og du skal presse hardt før understyringen melder seg.

Hvem passer den for?
Det er lett å tenke seg at X1 passer bra for aktive, sportslige par, for par med ett barn, eller de med barn voksne nok til å ikke trenge egne stoler. Og det gjør den jo virkelig.

Men den passer akkurat like godt til de som kanskje har kjørt 3-serie i mange år, og som har lyst å sitte litt høyere (høyere enn i gamle X1, til og med). X1 har plass nok innvendig, og er snerten nok utvendig (kortere enn gamle X1, faktisk).

Kanskje kan X1 også friste X3-kunder til å downsize? Det er ikke mye man taper på å ned et hakk i modellhierarkiet.

Konkurrenter?
De to argeste konkurrentene er naturligvis allerede nevnte Audi Q3 og Mercedes-Benz GLA. Audien er langt mer komfortabel enn begge disse, mens Mercedesen kanskje er hakket stivere og sportsligere enn X1.

Hvilken verden har dette blitt når Audien er comfy, Mercedesen sportslig og BMWen allrounderen? Hmm.

Dette liker vi:
BMW X1 er en slags «jack of all trades, master of none», der den gjør veldig mye veldig bra – uten at den utmerker seg som en spesialist på ett eller to områder. Og det passer bilen godt. Den er ikke ment å være en sportsbil, men heller en bil for sport. Den er ikke ment å være kontinentkrysseren, selv om den svelger mil på Autobahn lett.

Den er en hverdagsbil med akkurat nok x-faktor til å heve seg litt over de fleste andre.

Dette liker vi ikke:
Setene er ikke de beste. Jeg fikk ikke justert høydeforholdet mellom front og bak på sitteputa godt nok, og stolene er faste. I baksetet er sitteputa veldig kort.

Og dette er kanskje en smakssak; men det rattet er virkelig ikke pent. Det ser sigent, gammeldags og trist ut – og interiøret for øvrig bringer ingenting nytt til BMW-kjennere. Her er det de samme instrumentklokkene, de samme knappene og de samme elementer for øvrig som man kjenner fra andre BMW-modeller.

Kanskje er det ikke noe galt i det, men litt spenst og nytenking er det jo alltid lov å håpe på!