Panamera den andre

Jeg vet ikke hvor mange Panamera som er solgt, og til hvilken pris, siden den ble lansert i 2009. 125.000 eksemplarer ble nevnt – det er ikke mange.

Men ordet «Courage» ble brukt veldig ofte i Berlin i går, da Porsche presenterte andre generasjon av luksuslimoen sin. Courage – mot – i den forstand at det kreves mot for å sette i gang med noe helt nytt, som snur opp ned på vante forestillinger.

Persona non grata
Og det kan man trygt si at Panamera gjorde – nesten enda mer enn Cayenne. Men det litt tragiske elementet oppi denne historien om mot og disruptiv tenking, er at det står en mann i sentrum: Wendelin Wiedeking.

Mannen som reddet Porsche, som gjorde dem til verdens mest lønnsomme bilprodusent. Han var også mannen som hadde mot til å sette i gang med Panamera. Som alle som beskyttet Porsches «sjel» protesterte vilt imot, men som nesten alle i ettertid ser var et smart grep.

Men prøv å snakke om Wiedeking i Porsche-sammenheng i dag!

Panamera ble introdusert med masse intern begeistring – og sjefen i front – i Shanghai, april 2009. To måneder etter hadde han fått sparken – han hadde vært så frekk at han hadde prøvd å kuppe hele VW-gruppen. I dag er han en komplett ikke-person i sammenhengen!

Nye koster
Men en av dem som tar vare på Panamera-arven i dag er dr. Gernot Döllner. Etter å ha ledet frem 918, som prosjektsjef for den, overtok han rollen som prosjektsjef for den nye Panamera, en rolle han sitter med i hele bilens levetid.

Og den inkluderer flere modeller enn den ene som den gamle representerer. (Jeg ble minnet om at det faktisk var to modeller, kort og lang akselavstand, men skitt’au – jeg sier en modell).

Uten at han ville si hva som skal komme, protesterte han ikke vilt verken for forslag om taket av eller om noe shooting brake-aktig.

Og bekreftet at han hadde vært sterkt inne i bildet da de viste Sport Turismo konseptet i Frankfurt 2013. «Jo, den var et klart element i arbeidet mot denne nye bilen, og ja – den nye plattformen er 100 % Porsche, selv om den selvfølgelig skal tas i bruk av andre modeller i konsernet».

Mer komfort
Han kunne fortelle at det de først og fremst hadde gått etter, var komfort. «Alt det andre som er Porsche, er jo selvsagt», og han kalte den nye bilen en «modell midt i segmentet».

Den mangler altså noen av de mykeste elementene, men var ikke lenger så 100 % performance-orientert som den forrige var.

Han snakket om Panamera som en – i overraskende grad – allbruksbil. «Vi ser den på baner i helgene, men til supermarkedet på hverdagene».

Han fortalte om en modell med utrolig høy kilometerstand, «disse bilene blir virkelig brukt» og en gjennomsnittsalder på kundene på 53 år «i Europa, men vi ser egentlig ikke på alder, og vi gjør ingen stor innsats for å forsøke og nå et yngre publikum».

Sexy
Jobben før Panamera hadde vært å prosjekt-sjefe ferdig 918 Spyder, men på mitt forslag om at det kanskje var litt mer sexy, ble han dirkete indignert.

«Hvis ikke det er sexy å få frem en bil som setter runderekord på Ringen, og dagen etterpå, med de samme dekkene, de samme spesifikasjonene, kan ta mor og barn til barnehagen, i full komfort – da vet ikke du hva sexy er!»

Samling med Michael Mauer også, som vi har kjent siden han lanserte sin SL på en Torino-utstilling på 1900-tallet, og senere ble SAAB-trollmann – helt til selv ikke han greide å trylle lenger, og vi etterpå har fulgt hos Porsche.

Tradisjon
Erketradisjonell i den forstand at man skal entre en Porsche fra venstre side av rattet, og ikke forsøk å flytte nøkkel eller startknapp derfra, og en Porsche skal ikke ha noen grill, «og interiøret skal i hvert fall ha turtelleren, stor, i midten, så får resten bli skjermer …» og han snakket så varmt for den nye Panameraen, at jeg begynner å lure på om jeg kanskje liker den.

Den gamle så jeg på som et nesten ubrukt såpestykke, i gørrkjedelig Auditradisjon – ikke en linje som antydet litt liv, noe som var litt rampete.

Det var førsteinntrykket mitt av den nye også, men så begynte han å vise meg de skarpe linjene på panseret, de optiske triksene som kuttet overhenget foran og bak, den heltrukne lysstripen der bak, den store bakruta og linjene ned mot bakskjermen, men spesielt hvordan takfasongen hadde fått hele kupeen til å «sitte» tyngre ned på bakakselen, «skikkelig Grand Turismo preg» sa han- og jeg måtte gi ham rett, og jeg begynner å lure på om det kanskje kan ende med at jeg liker den.

Lettere
Den er i hvert fall ikke så tung og massiv som den gamle, og interiøret er tiltrekkende, selv om jeg syns et så stort volum så tydelig delt opp i fire individuelle sitteplasser begynner å bli ganske 1930-årene.

Men dette skal jeg, dersom noen gidder høre etter, fortelle mer om når jeg en gang, ca. juletider, får kjørt en over lenger avstand.

Bilen ble presentert i et gammelt industrilokale i Berlin av den type det bedre klubb-borgerskapet nærmer seg med litt pirrende spenning – med en forsiktig følelse av eventyr.

Showtime
Det startet med et lys- & danseshow som ikke har vært gjort dårligere siden BMW presenterte sitt Next 100 Years show for noen måneder siden.

Heldigvis varte Porsches bare i 10 minutter, der BMW brukte en time. Så kom Porsche-sjefen opp, og i stedet for å si hvordan det sto til akkurat nå, og at de hadde heldigvis sluppet unna altfor mye pepper ved Volkswagen-gruppens generalforsamling for en uke siden, fortalte han hvilke motorer den nye bilen skulle få.

Deretter kom Michael Mauer opp, og han kunne kanskje ha sagt noe om hvordan det var å ha blitt designoverhodet for hele VW-Gruppen, pluss å ha ansvar for Porsches design. I stedet forsøkte han å fortelle forsamlingen om utfordringen ved å gjøre den nye Panamera enda mer Panamera.

Jeg er glad jeg fikk dem på tomannshånd etterpå. Og spesielt vår gamle Gøteborg/SAAB-venn Mauer er verdt en egen omtale med tiden.

Kollega Ringen har allerede gitt dere litt mål og vekt og ikke minst priser. Bestillinger noteres nå, og ikke regn med mer en noenogtredve biler i år. 100, kanskje, neste år. Og fremdeles bare Apple på dashbordet, Android langt ut i 2017.

Se video og stort bildegalleri av nye Panamera her

PS!
Da det hele var ferdig og alle løp rundt med sine små video-opptakere, låt det en slags musikk ut fra høyttalere bestyrt av DJ Eliana. Siden det har vært gjort en del ut av det faktum at jeg nå er oppgradert til versjon 7.5 (den kom fra geniale Maren – hun jobber faktisk hos Porsche), kan jeg fortelle at Eliana ikke en gang var født den gangen Porsches event-sted het Die Halle og jeg hørte Kraftwerk der første gang.

Ikke langt unna drev Magne Furuholmen sitt Aparatjik-prosjekt. Erlend Øye hørte jeg i nærheten, Kakkamaddafakka og Senera Maneesh med søskenparet Nicolaysen, er fenomener jeg forbinder med Berlin-scener, og nå dukker folk som Natt og Dags fantastiske musikkskribent Karima Furuseth opp i området for å DJ’eie litt i Berlin fremover.

Poenget mitt er at de som stilte opp i «Motorwerk» - som dette etterhånden sosietetsstedet heter nå - og tror at livet bare dreier seg om bil, de har gått glipp av ganske mye. Det var i hvert fall DJ Eliana og jeg enige om uttpå kvelden – selv om hun selv ikke hadde rukket å oppleve Die Halle.