Selvkjørende – en definisjon

Enten du kaller det autonom bil eller robotkjørt bil eller automatkjørt bil, så koker det hele ned til at vi må vite hvor autonom, hvor robot, hvor automat vi egentlig snakker om.

Det er den amerikanske transportsikkerhets-administrasjonen, NHTSA, som er kommet lengst i å beskrive hva vi snakker om.

De har delt opp graden av autonomi på fem nivåer, og hvert nivå er såpass tydelig beskrevet at når vi snakker om for eksempel Tesla og autonomi, så burde det være klart for de fleste at vi snakker ikke autonom som i autonom – vi snakker nivå 2!

Vi nevnte SAEs standarder i forbindelse med en Ford forleden.

Disse er egentlig helt overensstemmende med de nivåene NHTSA innfører, og siden det er NHTSA som er med på å gi tillatelse til «autonom» kjøring på offentlige veier, er det deres nivåer som er av betydning. Tillatelser som blir gitt er nemlig også begrenset til definerte nivåer.

Nivå null – er ganske grei. Den beskriver biler der du betjener alt – slik du alltid har gjort (eller skulle ha gjort).

Nivå 1:

Dette er en semi-autonom innsats på én eller kanskje to funksjoner. Alle funksjonene skal kontrolleres og bestyres av føreren, men bilen KAN for eksempel bremse automatisk.

Nivå 2:

Dette er lett å huske, for på dette nivået, nivå to, er minst to funksjoner automatisert. Det kan for eksempel dreie seg om dynamisk fartsholder og evnen til å holde bilen mellom stripene.

Dette er altså det nivået der føreren kan koble seg helt fra bilen – hendene kan være fjernet fra rattet og beina fra pedalene på samme tid. MEN – føreren må hele tiden være i stand til å overta kommandoen med en gang.

Biler på dette nivået har som regel et system som krever at føreren bekrefter at han er til stede – for eksempel ved å ta i rattet hvert 15. sekund.

Nivå 3:

Her er fremdeles føreren nødvendig, og han skal sitte på plass i setet sitt. Men her kan «sikkerhets-kritiske» funksjoner overlates til bilen, under gitte trafikale- og omgivelses-forhold.

De fleste produsentene ser dette nivået som ganske problematisk, for det stiller ganske store krav til en fører som altså tillates å være uoppmerksom – når han plutselig kanskje vil måtte overta full kontroll uten særlig advarsel på forhånd.

Nivå 4:

Det er her vi snakker om full-autonom, eller full-robotisert eller helautomatisk. Dette er biler som er bygget for å kunne overta alle sikkerhets-kritiske funksjoner selv, og overvåke og reagere på trafikk- og veiforhold under hele turen. Det er dette nivået Tesla en gang sa de ville nå i 2018, og som Ford nå sier de skal være på i 2021.

Nivå 5:

Nå er vi på det mest ekstreme. Det er i prinsippet snakk om Nivå 4-biler, men på dette nivået har de verken ratt eller pedaler eller noen kontrollfunksjoner i det hele tatt. Uansett hvor gjerne du ville, er det umulig for deg å gjøre noe med hvordan bilen oppfører seg underveis.

Vi snakker med andre ord egentlig om automatisert, autonom og førerløse biler der automatbilene er der vi er i dag, der de autonome vil komme om noen år og der de førerløse ligger enda noen år frem i tiden – mer avhengig av myndighetenes tillatelse enn av den teknologiske utviklingen.

Viktig er det også for forsikringsselskapene å ha skikkelige distinksjoner mellom de forskjellige klassene. Hvert nivå vil ha sin egen risiko-profil, inntil vi er på det førerløse nivået og – som noen har regnet seg fem til – antall ulykker vil falle med 80 %.