Spinning in the rain

Det er ikke så mange andre som passer bedre enn nettopp Paulsen til denne oppgaven. Å kjøre fort med hatchback er liksom hans «greie». Han kjører tross alt i Seat Leon Eurocup, hvor bilen er en 330-hesters forhjulsdrevet (!) Leon.

Vi drøyer starten en halvtime i håp om at regnet skal gi seg, og for at banen skal bli klar. Det hjelper. Regnet har nesten gitt seg når vi forsiktig ruller ut av pit-lane og inn på banen.

De to første rundene tar vi det veldig rolig. Det har regnet så kraftig at dreneringen ikke har klart å ta unna alt, og i begynnelsen ligger det mye vann på flere steder. Ned mot Angsten – hvor man normalt oppnår høyeste hastighet på Rudskogen – tar jeg det ekstra rolig. Selv om avkjøringssonen her nede er banens største, har jeg ingen ønsker om å teste den.

To runder, så bilbytte. To runder, så en kjapp oppsummering:

- Det er glatt!

Hjelmen på
Vi stropper på oss hjelmer, og begynner med litt ordentlig kjøring. En halvtimes pause mens kollega Skar tar noen bilder bruker jeg på å fylle bensin på Focusen. Urutinert å ikke ha full tank når man møter opp på banen, men det er ikke hver dag jeg er her nede.

Tilbake på anlegget har vanndammene på banen forsvunnet. Nå er det bare jevn, våt asfalt, og vi kan piske på litt.

Paulsen setter seg i Focusen, og jeg forteller ham om bilens fire kjøremodi: Normal, Sport, Track og Drift.

- Da blir’e Drift!

Jeg sitter i Civicen og min eneste bekymring for hvordan den oppfører seg på bane bekreftes umiddelbart. Hjulspinn. Forhjula sliter med grepet, og de etter hvert ganske slitte Conti SportContact 6-dekkene skal få litt å jobbe med i dag.

Paulsen suser av gårde. Jeg har ikke nubbesjanse til å henge på. Akkurat i øyeblikket føler jeg en walkover-seier til Focusen komme krypende.

For se litt på de kalde fakta: 350 hestekrefter mot Civicens 310, og firehjulsdrift mot Civicens forhjulstrekk. Null til hundre ett sekund raskere. Barnemat.

Overraskelsen
Noen runder senere bytter vi bil. Jeg er frekk nok til å kaste meg ut først i Focusen, og Paulsen venter noen sekunder før han følger etter. Dette var noe annet, ja. Men bedre? Det er jeg jaggu ikke sikker på.

Det tar ikke lang tid før Civicen er i bakspeilet. Paulsen har tatt meg igjen, og når vi kommer inn i pit-lane melder han litt overraskende:

- Jeg tror jeg ville kjørt Civicen raskere rundt banen her enn Focusen dersom det var tørt.

Javel? Nå har Civicen hundre kilo mindre å drasse på, men virkelig? Raskere enn Focus RS?

- Focusen er veldig «kantete» i håndteringen. Den har fantastiske kjøreegenskaper, men det blir nesten litt for direkte, sier Paulsen.

Og førsteinntrykket hans av Focusen er bilens største ankepunkt.

- Jeg sitter veldig høyt!

At det ikke er mulig å jekke ned setene i Focusen er nesten som en dødssynd å regne. Lille meg subbet oppi taket med hjelmen på – hvordan Paulsen fikk plass er et mysterium.

Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at jeg hadde droppet racing-stolene i Focusen. Standardsetene er mer komfortable, har plenty sidestøtte og – hvis minnet ikke spiller meg et puss (det er noen måneder siden sist jeg rattet Focus RS) – sitter man litt lavere i de også.

Civicen på sin side har fenomenale seter. Hvordan Honda har klart å lage så komfortable seter med så mye støtte i alle retninger er vanskelig å forstå. Men veldig enkelt å sette pris på.

Les resten, og tekniske data.