Nye Mercedes-motorer

«Sterkere, magrere og renere» - man skulle kanskje tro det var et motto for speiderbevegelsen, men det er slik Thomas Weber, utviklingshonchoen hos Daimler AG, formulerte det da han presenterte starten på den nye motorfamilien for halvannet år siden.

Nå avslutter han karrieren sin, han skal bli såkalt pensjonist ved nyttårstider, med å presentere de fire siste. Virkelig noen solide monumenter over en fantastisk teknologi-periode.

Og det som slike reaksjonære stabukker som jeg synes er så praktfullt, er at selv om han har presentert avanserte plugin hybrider, batterielektriske biler med induksjonslading og egenbygde batterier, og skikkelige oppskrifter på hydrogenfyrte brenselcelle-biler – mengder av dem bare det siste året, så avslutter han kjempekarrieren sin med å vise frem verdens (antagelig) mest moderne gammeldagse Otto- og Dieselmotorer.

HiTech er ikke fornavnet en gang, selv om vi nok må vente til et spesialnummer av Motortechnische Zeitschrift før vi kan dykke litt mer ned i dem (det er for eksempel ikke oppgitt noen CO2-produksjon for de fire nye).

Det er nok å nevne detaljer som 48 Volt nett, smart turbo som dras opp, elektrisk, til 70.000 omdreininger på under et sekund for å minske turboforsinkelsen, integrert starter / alternator (som også tar av seg hybrid-light funksjonen) eller totalt frafall av remdrift for tilleggsmaskineriet – fordi de alle drives elektrisk nå.

For å ta dem en for en:

M 256 er en rekkesekser, Ottomotor med turbo og sylindervolum på 500 ccm (som i fjorårets nye dieselmotorer), med en like kultivert oppførsel som dagens V-åttere, med CO2 verdi «ca. 15 % under vår V6-motor» og med 408 hk og «mer enn 500 Nm».

OM 656 er den sterkeste personbildieselen i bedriftens historie – sier bedriften, og da får vi vel tro dem. Også en rekkesekser, to-trinns turbolading, et nytt forbrenningsmønster, CAMTRONICs variabel ventilstyring. På tross av vesentlig høyere ytelse enn forgjengeren, OM 642, bruker den nye motoren mer enn 7 prosent mindre drivstoff.

Og den største dieselytelsen ever? 313 hk, men ikke et ord om dreiemomentet.

Stort nok, skulle jeg anta.

M176 er veåtteren. Biturbo med turboen plassert nede i V’en. 476 hk og ca. 700 Nm (fra 2000 omdreininger og oppover) er godt over forgjengerens prestasjoner, men bruker rundt 10 % mindre drivstoff. Og mens den gamle M278 var på 4663 ccm, er den nye 3982. Ikke det heller alltid, forresten. For her brukes CAMTRONICEN til å slå av så mange sylinderpar den kan, ved delbelastning. Sylindertall eller valg.

Den siste motoren er lillebror, M264. En to-liters twin turbo bensin-firer. Det er denne motoren de forteller minst om akkurat nå, bortsett fra at de sier den får «ca. 100 kW» og at Starter/Generatoren (den eneste i slekta med remdrift) kan hente inn inntil 12,5 kW fra trilling og bremsing, og at dette kan booste akselerasjonen opp til 2.500 omdreininger på motoren.

Alle motorene har forresten «sailing»effekten – de kutter ut når man triller, og alle Otto-motorene får partikkelfilter.

Nå er det ikke noe av dette som kommer gratis akkurat. Mercedes har for lengst investert i det de kaller verdens mest moderne testlaboratorier i sitt såkalte Drivlinjeintegrasjonssenter som ble åpnet i et komplett nytt anlegg i Sindelfingen i fjor sommer. Men nå kommer nye investeringer.

Tung satsing
1,1 millioner euro har vært investert i utviklingen av de nye dieselmotorene. Ca. 1,9 milliarder har den nye Otto-familien kostet. Så koster det 1,5 milliarder å legge om produksjonslinjene for dieselmotorene og «noe tilsvarende» for bensinmotorproduksjonen. I tillegg har laboratoriene som følger med kostet rundt 600 millioner.

Hva ender det på? Rundt 6,5 milliarder euro. Og det i en tid da man, ikke bare i Tyskland forresten, på ramme alvor snakker om å forby salg av alt som smaker av forbrenningsmotorer fra 2030. Noen sier til og med 2025.

Ting tyder på at Daimler (og deres aksjonærer) fremdeles har tro på en fossil-fornuftig fremtid.