Bildebrev 1 fra Genève

Det burde ikke være noen hemmelighet at jeg syns Årets Bil, COTY er latterlig. Det er nok å se på jurysammensettingen ut fra et kjønnsperspektiv.

Gubbevelde.

Og ikke bare gubbevelde, i rettferdighetens navn kan man kanskje hevde at juryens snittalder (overkant av 60?) representerer snittalderen på en normal-kunde, men man må få lov til å antyde:

Gammelgubbevelde.

Privilegiene går i arv – og det er fremdeles korrekt å kalle det privilegier, selv om akkurat de aspektene nok har roet seg litt siden Fiat vant hvert annet år.

Men det er jo påfallende at Norge har hatt med ett eneste medlem fra starten, herre selvfølgelig, og dagens arvet den fra sin forgjenger i jobben.

Men akkurat disse greiene lar jeg gjerne hvile, jeg påstår bare at COTY er noe av det mest irrelevante i dagens bil-bilde, fullstendig uten kontakt med virkeligheten. Og det har vel vist seg at å bli valgt til Årets Bil særdeles ofte viste seg å være et Kiss of death.

Dette er bare en lang og sur innledning for å fortelle hvorfor jeg er VIRKELIG sur på COTY og deres arrangement.

Tidligere skjedde utnevnelsen ved juletider, og vi kunne ha Genève-utstillingen i fred. Så var det noen glupinger som fant ut at de ville få større oppmerksomhet dersom de la den til rett før åpningen av Genève-utstillingen.

Dermed måtte arrangørene endre litt på pressedag-restriksjonene, slik at nå er det også adgang et par timer på mandagen.

Det har medført at en mengde av utstillerne har rigget opp enorme telt for å skjule hva de holder på med. Det er vel ikke mer enn halve utstillingsområdet som ikke er tildekket nå.

Tidligere var det slik at BilNorges utsendte la all sin stolthet i å snike seg inn (ofte en ganske tøff øvelse det), og med kamera under jakken fyre av noen virkelig bak-kulissene bilder.

Nå kan altså hvilken som helst idiot rusle rundt og se, i hvert fall deler av, det som skal avsløres i morgen.

Det er ikke noen sportsfølelse over Genève-mandagen lenger. Ingen kilende mulighet for å bli tatt på fersken og hevet ut.

Og det er også COTYs skyld.

Men jeg sutrer ikke, dette tyder i retning av en storartet utstilling med en rekke helelektriske superbiler fra produsenter og land du ikke ante eksisterte. Hadde jeg spådd denne utviklingen for bare ti år siden, ville dere trodd at jeg forsøkte å være morsom.

Resten av Genève også. Tyder på at det blir et bra opphold.

Tirsdag, for eksempel, er det for det første Designers Night på et morsomt sted, og for det andre så blir det vel tid til en periode eller to i den andre play-off hockeykampen. Genève tapte den første, så det burde kunne bli litt trøkk i morgen.

Og litt lenger ut i uken kommer Leif Ove Andsnes for å spille med Det Norske Kammerorkester. Det er jo hyggelig å be med sveitsiske venner på norsk kulturaften.

Og selvfølgelig har jeg jo M.A.D. å drømme meg bort i. Det galleriet på andre siden av elven som jeg har fortalt om før.

Men jeg lover – det skal bli mer bilutstilling enn denne første, kjappe gjennomgangen jeg her har samlet noen bilder fra. Jeg tror dere også kan glede dere.