Bybiler på forskjellig vis

Den vi traff hos Volkswagens Audifilials filial Italdesign (denne litt kompliserte ordkonstruksjon, bare for å understreke at det er seriøse interesser som står bak, ikke bare et utflippa designkontor i Torino) var den mest ekstreme.

Den var bare en kapsel som enten var montert på et motorisert skateboard – for trafikk i byen, eller hektet opp under en drone – for trafikk over byen.

Man skulle kanskje trodd at en forholdsvis firkantet boks, med litt Apple-preg, hadde vært passende til denne løsningen – men nei. Her var det linjer og kurver i alle retninger. En helt tydelig front, og en hekk som mente alvor, og en dørløsning som også virket mer som styling enn som funksjon.

Morsom, men vanskelig å ta på alvor hvis den virkelig var ment som et rasjonelt element i et tredimensjonalt urbant transportsystem. Les mer om PopUp her-konseptet her.

Honda
I den andre enden av skalaen hadde vi Hondas NeuV – akkurat som de andre: fullelektrisk med autonome talenter. Her har vi kasseformen, mer elegant enn noen kasse har rett til å være. Og med fornuftige dører.

De svingte rundt et feste som satt helt på nedsiden bak på bilen. I praksis var det nesten hele siden av bilen som åpnet seg og gjorde det komplett ukomplisert å entre eller forlate kjøretøyet.

Akkurat som på Airbus-Italdesign-poden var dashbordet en skjermavdeling i hele bilens bredde. Navigasjon, litt betjening og entertainment skulle være hovedingrediensene der.

I tillegg hadde Hondaen en HANA, som betyr Honda Automated Network Asssistant.

Jeg mister fort oppmerksomheten, og hjernen begynner å leke med andre ting, så snart jeg får sånne fremtidsfunksjoner beskrevet. Men HANA er altså en «emotion engine» som både skal lære av måten du oppfører deg på, og hun skal kunne merke hvordan du har det akkurat nå.

Forklaringen på hvorfor er jeg redd jeg glemte å høre etter.

Toyota
Hos Toyota var imidlertid alle sanser skjerpet da jeg fikk satt meg inn i deres i-Tril konsept. Og grunnen til det er såpass spesiell at den skal jeg spare til neste utgave av BIL.

Men du kan få med deg at her er oppskriften litt annen enn for de andre to, for her er du nemlig hjertelig velkommen til å kjøre selv. Ikke bare det – den skal være morsom å kjøre selv.

For eksempel tilter den – akkurat som deres tre-hjuls i-Road (som visstnok fremdeles morer innbyggerne i Grenoble). Hvorfor de tilter, skjønner jeg ikke helt. Vet ikke Toyota hva «sann» tilt er – har de aldri kjørt motorsykkel?

Men i denne bilen er det også plass til to bak – kjøre ungene til skolen for eksempel, og så ha det moro etterpå.

Denne er hyperdesignet, av Toyotas studio nede på Rivieraen og er hele veien prosjektert i Europa. Masse linjer og kurver, og antydninger til skarpe skjermer som får deg til å tenke på Mirai og dører som er en egen forestilling i seg selv.

Og som bekrefter at fargetrenden eksteriørt, for fremtidens bybiler, er svart og hvitt – men med overraskende grafiske grep hele veien.

Toyotaen var den morsomste, Hondaen den kuleste og Italdesigns den sprøeste. Tre gode kvaliteter på ett brett.