Genève-glimt fra USA

Så ble altså Opel fransk igjen. Sånn sett «Tilbake til Start», den første bilen som fikk Opel på beina som bilfabrikk, var en lisensutgave av franske Darracq. Sakte og sikkert ble den Talbot-Darracq som så gikk opp i engelske Sunbeam-Talbot, som så ble en del av Peugeot.

Med andre ord, både varemerket som startet Opels bilvirksomhet for snart 120 år siden, og Opel selv, eies i dag av Peugeot.

Men det var nok ikke det som interesserte Genève ved utstillingsåpningstider. Derimot var det nest mest interessante spørsmålet om GM nå skulle forlate Europa.

Muskler
Vi fikk et klart svar innerst i et stort hjørne i den øverste utstillingshallen. Noen kjente modeller så vi der. C7 Corvetter og Camaro. Camaro-familien inneholdt også en virkelig fet versjon, de kalte det et konsept, men det var døpt Track.

«Sportsbil for daglig bruk, men med høy-ytelse egenskaper som du bruker på banekjøring i helgene» var oppskriften.

20-tommere, 3 cm nærmere gulvet og heftige Bremboer var en del av oppskriften. Og en Magnetic Ride opphengning, elektronisk diff og nytt aero. Pluss rør bak der, som så virkelig potente ut.

For meg hørtes det ikke ut som noe som skulle finne plassen sin mellom SS og 1LE – dette hørtes ut som en hardcore 1LE.

Det vil i så fall ikke være første gang Chevrolet har verdensdebut på noen av sine biler i Genève. Umiddelbart kan jeg komme på i hvert fall to Corvetter: C4 ZR-1 for lenge siden, og C7 Grand Sport i fjor.

Ingen retrett
Og – sa folk på standen – det er ikke tvil om at Chevrolet fortsatt skal opprettholde sitt sportslige fotavtrykk i Europa.

Og Johan de Nysschen behøvde du ikke spørre en gang. Han er president for Global Cadillac, men med lang fartstid både fra Audi og Infiniti. Han har vært i Genève før, kan du si. Og tenkte åpenbart å komme tilbake.

Uten å nevne volum kunne han fortelle at Cadillac-salg i Europa hadde økt med nesten 40 % i fjor, «og merkevaren skal fortsette å vokse – over hele verden – men det skal skje på en sterk grunnmur bygget av substans i produktet», sa han.

Tilbake til røttene
Escala presenterte han som en prototyp for en pågående produktoffensiv, der vi ville finne klare spor på hva som skal bringe merket fremover.

Samma for meg, det er mer enn nok i denne skapningen som debuterte på Pebble i fjor, og som er ført i pennen av Malcolm Ward som i mange år var vår mann hos Opels eksteriør-design.

Alt er egentlig prototype i denne bilen, 4,2-liters twin turboen, for eksempel, som svært gjerne går på fire, en helt ny plattform med vekt på bakhjulsdrift, en helt ny form for karosserikonstruksjon – og hele oppskriften er jo litt tilbake tilbake til «ekte» Caddyer.

Foran eller bak
Denne bilen, med sine saftige dimensjoner (535 cm x 195 x 146 cm, på 323 cm akselavstand) er ment både som sjåførkjørt limousine og som sportsedan med coupé-assosiasjoner for virkelig Grand Touring.

Tenk hvis både disse bakdørene og den store, topphengslede bakluken, ville overleve inn i produksjon. Da ville Cadillac ha noe som ingen andre har.

Men uansett kan vi kanskje håpe at neste produksjons-Cadillac blir noe av det vakreste i hele segmentet.

PS!
Hvis du lurte: Cadillac solgte 308.692 nye biler i fjor – opp 11,1 % og høyeste tall siden 1986. Dessuten var det noen som visket til meg at Europa-salget i fjor, med Sveits som største marked, endte på rett over 750 biler.