Treningsklær-brigaden

Radical er kanskje den du kjenner best av denne kvartetten. Introdusert i forrige århundre, med en blodtrimmet Hayabusa i noe som så ut som det hadde kommet rett fra klasseseier på Le Mans.

2000 biler – tro det eller ei – har de solgt siden den gang. Noen av dem ser du nok både på Vålerbanen og på Rudskogen.

Og hver gang du trodde de hadde forsvunnet i den enorme graven som huser alle de små, ambisiøse kjapp-bil-byggerne, setter de en ny rekord på Nürburgring.

Gjengangere
Og de viser seg frem i Genève, tredje gang var det i år, veldig ofte med gateregistrerte biler på standen, som for å overbevise oss andre om at det faktisk er sant. Du kan ha lov til å levere i barnehaven fra en ren racerbil.

I år viste den sin bestselger, SE3 og flaggskipet RXC Spyder. Den siste kan du også få i en versjon som er tettet igjen på toppen, eller som den mest ekstreme landeveislovlige av dem alle – og det sier ikke lite – RXC GT.

Bare så det er klart: RXC veier ca. 1000 kg og har 650 hk fra en EcoBoost 3,5-liter. Mens SR3 er tilbake til utgangspunktet, med Zuki motorsykkelmotor, 225 hk og 600 kg. Det er vel ikke en Radical som drar mindre enn 2,3 g i sideretning.

Ekstremt
SIN er heller ikke den vanlige til-jobben bilen – med mindre du jobber som banekjører. R1 550, som årets versjon het, ble kalt en premiere.

Her finner du massive syv liter slagvolum og opp til 660 hk. Så det må være mengder av dreiemoment her – men jeg glemte å spørre om både det og om hvor i GM-familien motoren egentlig kom fra.

Men det er åpenbart at her er den svært ombygd, man bygger ikke et tørrsump-system for moro skyld. Og man legger heller ikke på ekstra side-diffusere for å få bedre kjøling av motoren, uten grunn.

SIN er blant de mange som har måttet tåle forsinkelser. Opprinnelig skulle bilen vært i salg i 2014 – det var den ikke. Men den har jo heller ikke forsvunnet, bilen som sto i Genève virket som den var fullt funksjonsdyktig og som om den allerede hadde funksjonert en stund.

Rosen Daskalov (glemte jeg å si at bilen kommer fra Bulgaria?) var i hvert fall begeistret optimist, og hans første kunde, Thierry Amart, var definitivt begeistret etter de første 17.000 km. Daskalov skal ha £ 145.000 for å bygge en slik til deg også.

Mindre dramatisk
Så er vi hos Noble. Den er litt handicappet i dette selskapet, for den ser ikke så dramatisk ut som de andre. Men spesifikasjonene er slik at den helt klart tilhører denne gruppen.

Her er det nemlig snakk om ekte muskler og ikke helsestudio-boling.

Dagens modell startet som M600 Coupé, men i Genève dukket den også opp som Speedster. Og, som de andre, en bil som i stor grad bygges opp rundt eieren.

Her er ikke et enormt justeringsområde for førersetet førsteprioritet, for å si det sånn.

Noble har, akkurat som Radical, eksistert siden 1999, og har åpenbart hatt akkurat nok oppturer til å kompensere for nedturene, for de er jo her ennå. Og, som alltid før, med lettvekt i sentrum.

Til og med V8-motoren ble spesielt utvalgt, fordi den var mindre tung enn de andre i forhold til hva den kan gi.

Vi snakker Volvo her, B 844S V8 motoren, konstruert og bygget av Yamaha. Men denne har ikke vært innom Volvos trimme-arm Polestar, nei. Den har gått rett til Judd som etter behandlingen serverer 662 hk.

Med racing-oppskrift i alle hjørnene, med rørgitterramme og et karbon-karosseri som egentlig bare skal dekke alt det mekaniske og en vekt på litt over 1100 kg, tror jeg vi kan snakke dynamitt.

Ur-bil
Og så har vi Rebellion til sist. Ikke bare er den sveitsisk, den er også bygget av en urmaker.

Første gang jeg møtte Rebellion må ha vært på Baselworld i 2011. Men jeg var slett ikke så oppmerksom at jeg så at her var det en fersk klokkeprodusent som også rotet med racerbiler. Det året deltok de nemlig også under egen navn på Le Mans.

Når jeg leser resultater tilbake er det bare å skamme seg (skam deg!) Rebellion var det ledende privat-laget i LMP2 i mange år inntil de kom seg opp i LMP1 med tre nye VM under hjulene.

I år skal de tilbake i den nye LMP2-klassen for å få mer konkurranse. Men de gjør det ikke alene.

Som du vil se av Zenvo-historien har de dansker om bord, de kjører med en Oreca 07 Gibson LMP2 bil, med en Gibson V8 motor, de har med seg Motul som har vært med på Le Mans i hvert fall i alle årene på denne siden av WWII.

Vaillant-link
Dessuten har de med seg Philippe Graton, sønnen til Jean som skapte Michel Vaillant. Det er ikke få av de 20 millioner Michel Vaillant-albumene som har inneholdt referanser til både Motul og Le Mans, og for virkelig å knytte tette bånd skal den ene av deres to biler i år kjøre med nummer 13.

Et veldig tidlig Vaillant-album het nettopp «Le 13 est au Départ» og handlet nettopp om Le Mans.

Men hverken Michel selv, eller noen av hans kammerater skal kjøre. Rebellion-teamet er allikevel tettpakket av talenter: Mathias Beche, David Heinemeier Hansson og Nelson Piquet Jr. skal kjøre nr. 13, mens Julien Canal, Nicolas Prost og Bruno Senna betjener nr. 31.

Jeg tror plutselig jeg har fått noe som kommer til å distrahere meg fra å følge Toyota i år.

Men, for å komme tilbake til utgangspunktet. Geneve er ikke bare Opel Crossland eller Volkswagen Arteon.