BMWs nye familiekonge

Hva er dette?

Nå som en helt ny generasjon 5-serie Touring (G31) introduseres, har 5-er-vogna solgt i over en million eksemplarer.

Da er det ikke rart Oliver Zipse, produksjonssjef for BMW, tidlig melder at en av Touringens viktigste detaljer fortsatt er med:

Separat åpning av vinduet i bakluka.

Det er liksom ikke BMW-stasjonsvogn uten denne funksjonen, og slike tradisjoner skal man ikke kødde med!

Hvordan er den å kjøre?

Vel, den nye 5-serie har ikke tatt det helt ut, vil jeg påstå. Det er komfortelementene som er prioritert denne gang.

Stasjonsvogna får luftfjæring på bakakselen som standard, og med noen kjappe kryss i utstyrslista kan man sikre seg en bil med stoler så komfortable at man kan sitte time etter time i bilen, og føle seg minst like fresh når man kommer frem.

Styringen har mer tyngde i seg enn de fleste konkurrentene, men føles ikke så direkte som jeg hadde håpet. Gjennom svingene er man ikke i tvil hvor man har bilen, men så mye tilbakemelding gjennom det tykke skinnrattet får jeg ikke.

Balansen mellom sport og komfort er definitivt skjøvet i favør komfort.

Når BMW først velger å gå den veien, har de i det minste gjort det skikkelig. Baksetepassasjerene har bedre plass enn før, både i lengde og bredde (men det er bare fester til to Isofix-stoler i bilen), og ikke minst er støynivået eksepsjonelt behagelig.

Dette gjelder ikke bare på silkemyk tysk asfalt, for jeg opplevde det samme med sedanen på norske veier.

Pass bare på: Panoramasoltaket gir mer støy, særlig merkbart gjennom tuneller.

Motor og drivverk:

520d imponerer med veldig stille og kultivert gange. Faktisk gjør den mindre ut av seg enn sekseren i 530d, og den oppleves som roligere under panseret enn hva Mercedes’ nye 2-liter gjør i E-klassen. 190 hester er godkjent, men noen fartsrakett er det ikke.

Skal man oppleve litt ekstra skvv, kanskje særlig med fullastet bil, er 530d et veldig hyggelig bekjentskap. Den lager litt lyd, men det er en dyp og kraftig sekserlyd, i det minste.

Hybrid? Vel, ikke i Touring. I hvert fall ikke foreløpig. Den offisielle holdningen til BMW er «vi tilpasser oss markedsendringer». Med andre ord: Om tyskerne er interessert nok i en hybrid Touring, kommer det.

Amerikanerne er glad i sedan, så 530e er foreløpig bare å finne i den karosseriformen.

«Norgesmodellen» blir nok derfor 520d xDrive, i hybridmodellens fravær, med en pris fra rundt 600.000 kroner (BMW Norge har ikke fått satt prisen på denne modellen enda).

Konkurrentene:
men den er rett rundt hjørnet. Ikke like mye gadgets og teknologi som BMW-en, men en bil for de som vil skille seg ut.

Audis aldrende – om enn uforskammet velaldrende – A6 ligger fortsatt og lurer. Den selger fortsatt godt, og frister nok dem som vil ha et skarpt utseende kombinert med et tradisjonelt interiør. Henger naturligvis etter på teknologi, men bør ikke avvises.

Volvo V90 har naturligvis sin styrke i at den kan leveres som ladbar hybrid. Med et luftig og inviterende interiør er Volvo en slik bil du gjerne vil ha med passasjerer i, der BMW-en like godt er en alenebil som en familiebil.

Mercedes E-klasse er nok BMW-ens sterkeste konkurrent. Begge skilter med fantastiske interiør, mye utstyr og teknologi og et rikt motorutvalg som bør passe ethvert behov.

Mercedes’ force har jo tidligere vært komfort og utstyr, men jeg er neimen ikke sikker på om BMW er noe dårligere på noen av punktene. I hvert fall ikke med riktige spesifikasjoner.

For med en materialkvalitet som totalt sett matcher og muligens overgår E-klassen, mye utstyr, mer førerorientert interiør (uten at passasjerene føler seg utelatt) og fantastisk komfortable kjøreegenskaper, tror jeg rett og slett BMW 5-serie Touring er den nye kongen på stasjonsvognhaugen.

Som sagt: Det er mer ved en 5-serie Touring enn bare bakluka.

–