Det er håndbygde kunstverk han skaper, Luca Agnelli. Ut fra hans lille verksted i Abbiategrasso utenfor Milano, triller den ene håndbygde sykkelen etter den andre. Og til forskjell fra de fleste andre premium-skreddersydd syklene som finnes, så har disse et helt annet nærvær enn vi er vant til.

Disse likner nemlig ofte på noe. De kan se ut som gammeldagse racing-femtikubikkere, og han gjør dem såpass genuine at han kanskje dekorerer dem med en ekte bensintank fra en 1960 Motom.

De kan se ut som amerikanske motorsykler med massive sidevogner, eller som offroad Husqvarna.

Les også: Håndbygd retro på to hjul

Tidligere ble disse spesialmodellene ganske tunge, på tross av at han konsentrerer seg om kostbart lettvektsmateriale, men det gjør ikke noe lenger.

Alle syklene hans finnes i el-versjoner. Det er som regel 36 Volts 10 Ah Panasonic som oppbevarer energien, og det er Bafang 250 Watts motor som utnytter den.

Det kommer nok godt med i det som skal bli hans neste stjerne-modell (den er ikke helt klar ennå), Modell 2CV-Paris.

Slik sykkelen står nå er den halvt bil foran og helt sykkel bak. Basis er en varesykkel bygget av Doniselli i 1929 som Agnelli har modifisert. Blant annet ved å legge fronten fra en 1980 2CV over de to forhjulene.

Bak er det pedaldrift via seks trinns gir (2 mer enn 2 CV hadde) og altså hjelpekraften på 250 W.

Men Citroënens to frontlykter er på plass, og virker, det samme er vindusviskere og retningsvisere, men når man slår opp panseret finner man ingen boxer under, bare en ganske stor varekasse.

Skaperen påstår at det hele er nede på 25 kg, hvilket i så fall er ganske imponerende.

Han forteller at syklene hans vanligvis koster rundt 9-10.000 euro, men 2CV’en må han nok ta 16.800 når den endelig blir ferdig.

Han viste også frem skyggene av neste prosjekt. Også tre-hjuls, men nå basert på en Fiat. Endelig. En Topolino fra ‘47/48.

Byrådet i Oslo hadde en kampanje på våren der de gikk inn med bidrag til kjøp av el-transportsykler. Synd jeg ikke visste om 2CV-versjonen da.