Farvel til BENZin

Jeg fortalte forleden at jeg skulle på en hydrogensveip gjennom hele Hydrogen-Tyskland, sammen med Toyota og om bord i en Mirai.

Jeg ba dere hjelpe meg med å bli smart – eller stille de riktige spørsmålene – og aldri har vi fått så mange innspill.

Jeg (eller de andre her) har jo spurt dere i forkant når jeg (eller de andre her) skulle på en billansering – men selv når det gjelder de mest populære bilmodellene – makan til respons som jeg fikk denne gangen har jeg aldri opplevd.

Men gi meg litt tid, som dere ser av en annen sak på denne siden er jeg på vei rett over til en annen øvelse (der jeg også trenger litt input – i hvert fall når jeg vet hva det dreier seg om) – en skikkelig behandling av alle spørsmålene deres vil nok ikke komme før i neste uke en gang.

Men nå, bare et kjapt glimt fra denne Mirai-øvelsen.

Allsidig
Toyota har kjørt fire grupper opp og ned gjennom Tyskland: Hamburg-Stuttgart, og tilbake, der vi har møtte en skikkelig bred hydrogenflate. Fra verdens største brenselcelle (tror jeg) til et hydrogenfly, som flyr, til hydrogen inn i husholdningsgassen, til hydrogenbusser i Ruhr-området – til … bredden var stor.

Men så viste det seg at på «mitt» lag dukket plutselig dr. Katsuhiko Hirose opp. Han var vesentlig i utviklingen av Prius (jeg fortalte ham tydelig hva jeg synes om hybrider, «jeg skjønner hva du mener» sa han avvæpnende) og han er mannen bak hydrogensatsingen og Mirai.

Men siden han nå er 62, har han egentlig gått av med pensjon fra Toyota (men han beholder en stilling og tittelen er nå «Professional Partner» - dem er det ikke mange av), samtidig som han har et professorat på Kyushu-universitetet.

I tillegg er han blitt hydrogen-evangelist. Glem hydrogen for bil – nå snakker vi hydrogen over hele fjøla. Men glem det også, det skal du høre om senere.

Kultur
Akkurat denne historien dreier seg ikke om hydrogen, men kultur. For vi hadde en stopp på et anlegg i Mannheim, der dr. Hirose reiste seg og takket for mottakelsen der, spesielt fordi i hans bok var Mannheim noe strålende, det var blant annet der de hadde utviklet elektrolysen som gjorde det mulig å separere ut hydrogen (eller no’).

Uttpå natta – som det heter – syntes jeg jeg måtte minne ham om Kristoffer Birkeland, som heller ikke var noen smågutt på lysbuer og elektrolyse og kunstgjødsel og hydrogen (og som nettopp ble radert vekk fra vår kollektive bevissthet da Snøhettas nye 200-sedler ble lansert).

Jeg fortalte ham om hvordan Sam Eide stadig la seg oppi sakene, slik at Birkeland ikke fikk sin fortjente Nobel-pris, og om hvordan han ble stadig mer gæern og om at det nå er nøyaktig 100 år siden han ble funnet død, med en overdose valium og børst, på et hotellrom i Tokyo.

Hirose-san hadde nesten tårer i øynene og lovet å ta med mannen i de neste forelesningene på universitet, men for å muntre opp stemningen litt fortalte jeg om Berthas og verdens første bensinstasjon, rett nerri gata.

Bertha Benz
De av dere som leser BIL har lest om Bertha Benz’ fantastiske reise. Verdens første biltur. Dere andre kan få kortversjonen:

Det første stoppet hun gjorde, etter å ha rappa gubbens tredje forsøk på å bygge bil, på turen fra Mannheim til foreldrene i Pforzheim (100 km hver vei), var for å få mer drivstoff.

Dermed har apoteket i Wiesloch fått betegnelsen «verdens første bensinstasjon».

Jeg fortalte professoren historien som han kjente konturene av, men han ante for eksempel ikke at Wiesloch var 20 km unna der vi skulle overnatte.

Og det må jeg si, dette hadde jeg ikke ventet av Toyota, for det skal ganske mye organisasjon og logistikk til for å frakte en gjeng udisiplinerte journalister gjennom en stram løype.

Så da jeg, med entusiastisk begeistring fra doktoren, fortalte at jeg kunne tenke meg å starte klokka seks dagen etter, i stedet for klokka åtte, for å ta «en liten omvei», hadde jeg ikke ventet et umiddelbart ja.

«Selvfølgelig», smilte arrangørene, «bare ikke si det til noen andre».

Farvel – hallo?
Så tidlig i går morges kjørte jeg Hydrogen-predikanten opp foran monumentet av Bertha Benz og foran Stadt Apotheket i Wiesloch (der det for sikkerhets skyld et totalforbud mot biler!) for å ta et symbolsk farvel med slike primitive drivstoff.

For sammen med min nye venn er vi nå skikkelig på vei inn i Hydrogen-samfunnet.

Det var nesten så jeg trodde på det en stund – der har du predikantenes kraft.

Det var bare dette jeg skulle nevne denne gang, men du får med noen andre bilder også for at du skal få en smakebit på hva som kommer.

Og, vær sikker, jeg skal gjøre mitt aller beste for at alle som stilte spørsmål skal få svar.

Men noen av dere, Tesla-fraksjonen kaller jeg dere, ville bruke denne anledningen til også å preke de uomtvistelige fordelene med batteri og de selvsagte ulempene med hydrogen.

Akkurat den lurer dere meg ikke ut på, denne gangen er det bare hydrogen-spørsmål vi skal ta for oss.

Så følg med!