Det hele startet visstnok som en vill ide hos designerne. «Tenk om vi fant en Infiniti racerbil fra 1940-tallet bortgjemt på en låve, og restaurerte den!»

En ganske sprø tanke siden Nissans luksusmerke først ble startet i 1989. Men den ga seg uttrykk i noen første skisser fra designtopp Alfonso Albaisas side.

Snart kom det innspill fra flere kanter i designteamet, og man etablerte kontakt mot dem som kunne materialisere det hele. Prototype 9 ble betegnelsen på prosjektet.

Snart ble det flyttet til Nissan Research Center i Oppama, Japan, hvor et team av Takumi, eksperter på prototyper og spesialiteter som har stått bak biler som Nissan GT-R, bokstavelig talt startet å banke ut bilen rundt en stålramme.

Mange frivillige nattetimer ble tilbragt, og snart ble det et ønske at den elegante prototypen skulle bli kjørbar. Ingeniørene kom på banen, og nå beveger vi oss langt fra 1940-tallet – de kom nemlig fem til at en elektrisk drivlinje var det ideelle.

Prototype 9 fikk en topp moderne elmotor som foreløpig ikke er benyttet i noen Nissan eller Infiniti produksjonsmodell. Motoren har 148 hestekrefter og et dreiemoment på 320 Newtonmeter.

Med en samlet bilvekt på under 900 kg og dimensjonene 433 x 182 x 91 cm over en akselavstand på 270 cm, holder det til å gjøre 0-100 km/t på 5,5 sekunder og til en toppfart på 170 km/t.

Batteriene, med en kapasitet på 30 kWh (det samme som dagens oppdaterte Leaf) skal holde til 20 minutters racing på bane, men bør gi vesentlig lengre rekkevidde under vanlig kjøring på landevei.