Spinnvilt i Frankfurt

Først trodde jeg det var en ny en fra Pagani, men for det første var det usannsynlig at han ville bevege seg til andre utstillinger enn Genève. Og dersom han virkelig hadde reist dit, ville han nok sørget for en mer prestisjefylt plass enn i et hjørne i Hall 9.

Hans tette samarbeide med Mercedes hadde sikkert sikret ham noe grommere.

Men så var det ikke Pagani. Det var noe japansk med det utrolige navnet Aspark Owl.

Det var ikke mye ugle ved den, etter hva jeg kunne se.

Dette var en ren kladdebokfantasi av den typen 16 års gutter med tilgang på tegne- og regneprogram, gjør på pad’en sin hjemme.

Men her var det tatt et skritt videre og omsatt i utrolig vellykket emballasje.

Den var blitt en ferdig bil.

Ikke ferdig slik at man kan si noe konkret om hva dette egentlig vil bli med hensyn til vekt og prestasjoner og slikt, men ferdig slik at vi får et godt inntrykk av hva Aspart-folket vil.

Og de vil, ifølge en gøyal trykksak, lage det verste av det verste.

Men med en liten twist.

Dette her er ikke kjempesvært. Det er ikke særlig tungt heller, på tross av at det er batterielektrisk: de snakker om 850 kg. Karosseriet alene – jeg må innrømme, det står fremdeles ikke helt klart for meg hva det er bygget av, skal bare veie 50 kg.

Dette er åpenbart ment som en ren sprintbil. Den kan kjøre 150 kilometer mellom hver lading – men hva slags kilometer er jeg heller ikke helt klar over. Man skal nok ikke bruke toppfarten på 280 altfor meget da.

Ikke aksen heller – og det er her jeg begynner å få problemer.

«Vi har regnet ut at nulltilhundre på to vil kreve 320 kW» ble jeg omhyggelig fortalt. «Så vi bruker to små 40 kW motorer på drivhjulene, men vi har utviklet et fullstendig nytt spennings-kontroll-system som gjør at vi kan trekke ut 160 kW fra hver av disse motorene.»

Videre var det den gamle leksa om at Li-ion-batteriene har ganske store begrensninger når det gjelder å slippe strømmen fri.

«Derfor kom vi opp med noe helt nytt. Vi bruker superkapasitatorer som lades med regenerativ energi fra bremsene.» Og denne øyeblikkelige strømmen av strøm til firehjulsdriften regulerer de da med et system der ting skjer hvert 10.000-dels sekund.

Siste fun fact som ble lagt til er at dette skal skje på innsiden av 30 meter!

Jeg har ikke trukket frem regnestaven for å sjekke noen av disse påstandene, jeg bare minner om at en slags aks-rekord er satt av en 2018 Dodge Challenger SRT Demon og den er brutal!

Den trengte 2,3 for å nå 60 mph, og da er du enda et par streker unna 100.

Men det er gøy om noen prøver seg, enda morsommere hvis noen når målene, og – uansett – denne prototypen var nydelig laget, både inni og utenpå.

Jeg håper med andre ord at dette blir noe vi kommer til å høre mere om.