2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7
2018 Audi A7

Dette er nye A7

Audi dro i går kveld av sløret på helt nye Audi A7. Låner mye fra A8, men i en langt lekrere innpakning.

Publisert Sist oppdatert

Er det lov å si «endelig»? Endelig tør Audi gjøre noen designmessige grep, fornye seg litt. Jovisst kjenner vi igjen enkelte trekk fra utgående A7 – det skulle da bare mangle – men det er så mye fresht og nytt her, at jeg kan knapt huske Audi gjøre et så stort byks fra en generasjon til en annen.

Se på Audi A4, for eksempel. Jeg klarer knapt å huske hvordan den ser ut, uten å måtte jukse på Audis hjemmesider. A3 var så klinisk i sin utførelse at Audi måtte dra til med noen kvasi-interessante lykte-knekker for å få den spennende. Nye A5 også. Elegant, men ikke noe som får blikket mitt til å snu seg. I hvert fall ikke i 5-dørsutgave.

Så kommer A7 her, da. Med heltrukken baklykt, hekkspoilerprofil som strekker seg ned til bakre hjulbue, og dørprofiler som ikke bare må være et lite helvete å få til i produksjonsprosessen, men som elegant bryter opp det som ville vært en stor og ellers kjedelig sideflate.

Bravo!

Låner fra de store
Fronten låner mye fra storebror A8, og er naturligvis dominert av Audi-grillen. Den er lavere og bredere enn tidligere, mens lykter og luftinntak domineres av vinkel- og Y-profiler – noe Ingolstadt må ha lånt av sine venner i Sant’Agata.

Faktisk ser jeg også litt Molsheim i baklyktene; måten de strekker seg i full bredde på, og har overliggende lyselementer i endene.

Det er helt greit å låne ovenfra i hierarkiet. «Drypper på klokker’n», og slikt.

Det er tydelig at Seat ikke skal være de beste i VW-konsernet på lyssignaturer, Lambo og Bugatti ikke medregnet.

Også interiøret henter mye fra A8. Tre store skjermer utgjør i praksis hele dashbordet: En instrumentskjerm foran føreren, en hovedskjerm i midten og en sekundærskjerm under den. Sekundærskjermen brukes til å styre klimaanlegg, justere kjøremodi og taste inn adresser til navigasjonen og den slags.

Jeg har tafset litt på dette systemet i en stillestående A8, og er ikke helt overbevist. Det blir for mye skjerm, for lite intuitivt – spesielt siden Audi har kvittet seg med MMI-hjulet som styrte alle funksjoner tidligere.

Men kanskje er det bare Audi som er forut for sin tid. Når selvkjøringsfunksjonene kommer for fullt vil det ikke være så viktig å ha øynene på veien uansett …

Hybrid til alle
I motsetning til A8 er hele dashbordet vinklet mot deg som fører. Det er ikke noe vi har vært bortskjemt med fra Audi, og noe jeg ønsker veldig velkommen.

A7 låner også mye at drivlinjene til A8. Det betyr hybridisering over hele fjøla, en mild en sådan. V6-motorene kombineres med et 48 volts system som muliggjør avskrudd motor i hastigheter mellom 55 og 160 kilometer i timen.

Med andre ord: Dersom forholdene tillater det, det vil si rett-frem-forhold og man går av gassen, kan motoren stenges av, og girkassen kobles ut. Da triller bilen på frihjul og bruker ikke en dråpe drivstoff.

Nå bilen tror at det er nødvendig – noe den kan beregne ut ifra veiforhold, hva den ser med kameraene i frontruta etc – fyrer den integrerte startmotoren opp motoren igjen. «Umerkelig», ifølge Audi.

Lanseringsutgaven av A7 blir A7 55 TFSI (nei, vi skjønner fortsatt ikke logikken bak Audis nye modellnummerering!). 3-liters V6, turbobensin. 340 hester og 500 Nm gjør at A7 spurter til 100 på 5,3. Toppfarten er naturligvis sperret på 250.

7-trinns dobbeltclutchautomat og Quattro firehjulsdrift er standard.

Senere kommer nye drivlinjer i begge ender av skalaen: Firesylindrede dieselmotorer i den ene enden og (forhåpentligvis) vill V8-bensin i den andre – sistnevnte i RS7-drakt.

Nye Audi A7 dukker opp på veien i første kvartal neste år.

Powered by Labrador CMS