Intens Apollo med følelser

Opprinnelig var det Roland Gumpert, med bakgrunn fra Audi – lenge før Quattro til og med, vi snakket med når vi nærmet oss Apollo.

Skjønt første gang vi skrev om bilen, hadde den ikke noe familienavn ennå. Med da vi skrev om den i 2007 hadde vi flere detaljer.

Så har det vært opp og ned og frem og tilbake i mange år, før de plutselig dukket opp igjen i fjor, med en ganske festlig Arrow superbil. Da var Roland Gumpert fremdeles sjefen, men det var åpenbart at det var ikke mye han hadde å si.

På den tiden virket det som om selskapet var i ferd med å nærme seg den hyggelige amerikanske rikingen Cameron Glickenhaus – en mann som dro til Italia hver gang han ville ha bygget seg en ny Ferrari P4-replica.

Men på denne tiden i fjor var Glickenhaus sin egen produsent, via Manifattura Automobili Torino, og det virket ikke helt som han hadde lyst på enda et eventyr.

Kinesisk invasjon
Dermed rykket kineserne inn. Og da den helt nye Apollo med det syyyke navnet Intensa Emozione (det er vel ikke nødvendig å oversette – banalt blir det uansett, men heldigvis nøyer de seg som regel med å kalle den IE) ble presentert for en håndfull potensielle kunder for kort tid siden, var det den 45 år gamle Norman Choi som sto frem som bestyrer.

Hans bakgrunn er kanskje ikke helt klar, men han har i hvert fall peiling på GT1 biler fra 90-tallet – der hele Gumpert-historien startet.

Nå har han sine egne konstruktører og designere, og resultatet av deres arbeid tok han under armen og gikk til den samme MAT-bedriften i Torino som Glickenhaus bruker. Og de folka der er ikke vanskelige, de kan bygge biler ja.

Racing
Her er det blitt en ekstrem banebil som måler 506 x 199 x 113 cm på en 2,7 meters akselavstand. 1250 kg er vekten, med 55 % på bakhjulene (som forresten bruker 325/30 Michelin Pilot Sport Cup 2 dekk)

Det som gjør at man skal være ganske rask for å få øye på denne bilen er 6,3 liters V12 uten antydning til kunstig åndedrett, men med 769 hk og 760 Nm. 2,7 sekunder skal det ta de 1250 kilogrammene pluss fører, å komme til 100. Toppfarten ender litt nærmere 350.

(Artikkelen fortsetter)

Fullt justerbart chassis, air-jacks, og en sekstrinns klikk-klakker med pneumatisk skifter. Hvor motoren kommer fra vil de imidlertid ikke fortelle, men finnes det ikke også en annen italiensk 6,3-liters V12 motor på 769 hk og rødlinjet på 9K?

Forresten – han som leverer carbon-strukturen og karosseriplatene, også i karbonfiber, er den samme produsenten som Pagani bruker.

Eksotisk
Bilen er selvfølgelig full av spesialiteter man kan sette utropstegn etter. Eksos-systemet er for eksempel av titan. 3D laser-printet. Ifølge herr Choi koster det like meget som en BMW M4. Utropstegn!

Og akkurat som de gamle Gumpertene produserer denne så mye aerodynamisk marktrykk – 1350 kg – at den i teorien ville kunne kjøre i taket, opp ned. Utropstegn! Rart ingen har vist oss det i praksis forresten.

Og – litt nedtur – skidplatene under bilen kunne selvfølgelig vært laget av titan de også, eller magnesium – for å dra skikkelige meksikansk/californiske gnistregn (low-riderne deres er jo praktfulle om natten). I stedet har Apollo-mannskapet feiget ut og bygget dem i ved, akkurat som Formel 1 bilene brukte tidligere. Utropstegn!

Choi sier at han skal bygge ti av disse som skal selges for 2,3 millioner euro hver. De to som allerede er vist skal han bruke som rullende laboratorier og som demonstrasjonsbiler.

Når denne serien er ferdig, en gang i løpet av neste år, skal han virkelig bli produsent på alvor. Da skal Arrow, fra Genève i fjor, med godt over 700 hester, i produksjon. Vi snakker nok 2019.

Men en ting er jeg sikker på – det var ikke slik Gumpert trodde fremtiden skulle se ut.