Avviker fra Lamborghini

Urus heter den, selvfølgelig en okseassosiasjon i det navnet også.

Men kanskje de har valgt navnet ekstra omhyggelig denne gangen, for Urus, eller Aurochs, er egentlig en utdødd art. Kanskje Lamborghini mener de skal blåse liv i Urusen igjen – for makan til deres firehjuls-utgave har ingen sett – akkurat som ingen har sett den firbente heller.

Super SUV kaller de den nye. De har vel rett med hensyn til SUV-begrepet. 2,2 tonn, 23-tommers hjul og en høyde over havet på 164 centimeter (noen cm lavere enn både Bentayga og Cayenne som den deler plattform med) burde kunne rettferdiggjøre SUV-betegnelsen.

Heftig
Super-delen av presentasjonen er utvilsom. 650 hester (foreløpig), nulltilhundre på 3,6, (0-200, nesten enda mer imponerende: 12,8), toppfart rett over 300, keramiske bremser og et felt som heter EGO på kjøremodus-menyen, burde være nok til å illustrere at dette nok blir ganske supert.

Og en oppskrift ingen etablert produsent har forsøkt seg på før.

Ikke en gang Lamborghini med sine tidligere ørkenkrigere. For dette nye innslaget har jo også former som man venter fra en italiensk spydspiss-produsent. Det kan man vanskelig si om gamle LM2.

Akkurat som det finnes andre luksus-SUV-er med sportslige ambisjoner i dag, fantes det firesetere med luksus-sportslige ambisjoner da Lamborghinis Espada ble gjort klar til lansering for 50 år siden.

Mens Aston Martin DBS var for trang og for mye racing, Bristol 410 var for diskret og Maseratis Quattroporte fant seg overhodet ikke til rette, verken blant sports- eller luksusbiler.

Gikk egne veier
Så lagde Lamborghini oppskriften til et helt nytt segment. V12 som vi kjente den fra Miura og 400 GT. Karosserier som vi kjente fra andre av Gandinis Bertone-kreasjoner.

«Kommer aldri til å selge» ropte renblods-spesialistene i munnen på hverandre, like forskrekket som da Porsche startet med off-roadere.

Akkurat som hos Porsche ble avvikeren er kjempesuksess. Espada ble den mest solgte Lamborghinien ever, inntil det kom in ferske penger som utvidet Countach-samlebåndet.

Tung satsing
Lamborghini er ganske sikker på Urus-suksessen også. Det var under den forrige Lambo-sjefen (nå Bugatti-topp) Stefan Winkelmann at Urus-planene ble lagt.

Blant annet skulle det ansettes 500 nye medarbeidere, på toppen av de litt-over-tusen som allerede arbeidet der, og produksjonsanlegget skulle økes fra 80.000 til 150.000 kvadratmeter.

Da er det veldig sannsynlig at du har gjort hjemmeleksen slik at du vet at dette kommer til å selge.

Planlagt produksjonstall har de riktignok vært svært forsiktige med å kommunisere i det siste, men i første halvår 2017 har Lamborghini levert 2.100 biler. Dersom de virkelig når de 3.500 bilene per år som de har antydet tidligere, betyr det like mange SUV-er som de andre til sammen.

Utfordringer
Faren er selvfølgelig at man vil se kannibalisering, slik som Bentley opplever nå. Bentayga utgjør nå halvparten av Bentley-salget, samtidig som salget av de firedørs er på vei nedover.

Men Porsche har vel, på sin side, ikke opplevd nedgang på 911 etter at de har innført to linjer med solide SUV-er.

Urus er attraktiv dels fordi den åpenbart er en Lamborghini, og dels fordi den byr på noe som foreløpig er enestående. Så enestående at Ferrari, for eksempel, har sagt at «SUV? Kommer aldri på tale».

Selv der myker de opp det standpunktet nå.

Svelger kameler
De har jo myket opp andre standpunkt her også. Turbo for eksempel. Kunstig åndedrett har vært fy fy i Sant Agata Bolognese.

Nå har de dobbelt opp av dem – men det er selvfølgelig fordi det var en slik passende oppskrift de fant på Volkswagens avdeling for tilgjengelige motorer.

Det var der de fant selve bilen også – så vi kan vanskelig kalle denne like italiensk som de andre Lamborghiniene.

Plattformen er Folkevogn-gruppens MLB som også brukes av Q7, Bentayga og Cayenne. Men i den italienske versjonen er sluttproduktet blitt litt lenger, litt lavere og litt bredere. Og vi blir lovet prestasjoner som går uttapå de tre fetternes.

Også når det gjelder hive-ut-ankeret-avdelingen også. Skivebremsene stopper deg på litt over 33 meter fra 100.

Teknikken
Dere fikk noen av de første vitale målene og prestasjonene for et par dager siden. Men det er vanskelig å tro at det vil stanse der.

De har beholdt sin tradisjonelle «Tamburo» der man kan velge kjøremodus (programmene Sport, Corsa og Sabbia (sand) er forresten tilleggsutstyr!). De har en skikkelig Torsen-diff. De har bakhjulsstyring.

De har lagt inn alle elementene som skal gjøre denne til en håndterbar bil med klassiske Lambo-egenskaper.

Hvorfor ikke da også fortsette i andre klassiske Lamborghini-spor?

Flere derivater?
Greit. Vi vet at det kommer en hybrid, men det betyr bare noen hester mer – oppunder 700. Men her er det åpenbart plass til enda flere hester. Så jeg ser jo slett ikke bort fra at vi kommer til å få både en AV og en Performante-utgave. Kanskje også en ribbet Superleggera?

Men det jeg virkelig ønsker meg er en Spyder. Med alle fire dørene intakt – ikke som hos Land Rover der de feiget ut og nøyde seg med to da de åpnet Evoque.

Åpen, firedørs, fireseter i 300. Nå snakker vi hinsides.

Det vi imidlertid virkelig venter på er konkurrentene – for å se i hvor stor grad de kan bli konkurrenter. Aston Martin DBX, Rolls-Royce Cullinan, den nye G-Wagen i Maybach-versjon og Ferraris kommende (tross alt) FUV.

Det er ikke veldig relevante biler – markedet er vel på under 30.000 enheter for ultra-lux produktene.

Det gøyale er at Lomborghini har jo alibier nok til å kunne kalle Urus praktisk også:

Bakkeklaring på 16 cm – som kan løftes til 25 – burde absolutt gi muligheter for tur på hytta også. Og 616 liters bagasjerom, som kan økes til 1600 liter når du legger ned baksetene forteller om en Grand Touringbil for to som også er ganske enestående.