Prøvekjørt: Nye XC40

Jeg vet dere venter på informasjon om el- og hybrid-utgavene av XC40, så her kommer det med en gang:

Ja, en hybrid er på vei, og ja, en helelektrisk utgave er på vei. Når? Det kan vi ikke svare konkret på, men senest innen 2019, for da skal alle modellene til Volvo tilbys i en elektrifisert utgave.

Om elbilen vet vi fint lite. Ikke noe om batteri, rekkevidde eller det som virker å være aller viktigst for nordmenn: Hengerfeste.

Hybriden derimot, der vet vi i det minste at den blir basert rundt en tresylindret motor. Det betyr at elmotoren får plass foran, og at XC40 som ladbar hybrid derfor blir forhjulsdreven.

Effekt? Aner ikke. Elektrisk rekkevidde? Ikke peiling.

Men vi har i det minste kjørt diesel- og bensinvariantene av den helt nye modellen til Volvo. Og da mener jeg helt ny:

XC40 er bygget på den nye småbil-plattformen til Volvo, kalt CMA. I en liten introvideo forteller Volvo at plattformen er «produsert sammen med Geely». Ingen skam å assosiere seg med kinesiske merker. Det er interessant. Du hører ikke Audi stolt si at de deler plattform med VW og Skoda, liksom.

Den kompakte, modulære arkitekturen (derav navnet CMA) skal brukes på tvers av Geely-konsernet (forhåpentligvis slipper Lotus unna), og modellene fra Lynk & Co er gode eksempler på det.

I Volvo vil vi finne CMA i alle modellserier under 60-serien. Fra 60-serien og opp snakker vi SPA, som foreløpig er forbeholdt Volvo og Polestar.

Oppleves som «Volvosk»
Kjøremessig oppleves XC40 som en større Volvo. Den er ikke spesielt inspirerende å kjøre, men lettmanøvrert og oversiktlig.

Det største problemet er de to lanseringsmotorene: T5 og D4. På papiret skal de være veldig spreke, med henholdsvis 247 bensinhester og 190 dieselhester – men det føles ikke sånn. Det er ikke noe særlig spark i ryggen når høyrefoten er plantet i gulvet, og begge maskinene lar virkelig høre fra seg på høyere turtall. Spesielt bensinmotoren, faktisk.

Jeg tror faktisk det kan være like greit å vente på T4 bensin, med 190 hestekrefter. Med forhjulsdrift tror jeg det kan bli en bil som oppleves som litt morsommere å kjøre.

Det suser også litt rundt speilene i hastigheter over 90. Nå er jo dette en «urban-SUV» (ja, jeg ser den knallharde ironien i det uttrykket), så for det meste vil den ikke farte i slike hastigheter, men en Volvo skal være god å kjøre langt med også.

På den mer positive siden vil jeg trekke frem det som er typisk Volvo: Fabelaktig sittekomfort i setene og et moderne multimedieanlegg, i form av siste generasjon Sensus.

Nye høyttalere
Når vi snakker multimedieanlegg: En ny type kompakt, luftventilert subwoofer i dashbordet frigjør plass i dørsidene. Ikke bare praktisk, men den spiller fletta av det meste. Det heftigste anlegget er levert av Harman Kardon, og leverer lyd på et nivå som går utenpå langt dyrere biler.

En annen fordel: Ingen høyttaler i dørene betyr at ting som ligger i dørlommen ikke rasler som følge av vibrasjoner.

I den ene testbilen er interiøret kledt i «lava-oransje» stoff i dørene og i gulvet. Griselekkert. Det grove stoffet som dørene er kledt med virker også å være holdbart, samtidig som det gir en lun følelse. Materialkvaliteten i interiøret ellers er omtrent som i XC60, og står dermed til absolutt godkjent.

I R-Design-utgave har bilen sportsunderstell. Det ville jeg nok styrt unna. Jeg foretrekker den mer komfortable fremferden som det vanlige understellet gir.

På sikt kommer også adaptivt understell (ikke luftfjæring), men det er ikke klart allerede fra lansering.

Ikke billig
Så var det dette med pris da. XC40 er en relativt romslig bil. Både bagasjeplass og bakseteplass er veldig bra – men med D4-motoren er startprisen 510.000 kroner. Dette for en Momentum-utgave (Inscription kommer senere), så litt mer utstyr er mulig å slenge på.

For T5-en snakker vi 560.000 kroner!

Det er ikke spesielt billig.

Men så har Volvo et alternativ, da: Care by Volvo.

Volvo sammenligner Care med et mobilabonnement. Du abonnerer på bil med fast månedspris, og trenger ikke bekymre deg for annet enn drivstoff og bompenger. Resten tar Volvo seg av. Prisen er 6500 kroner i måneden for D4- og T5-variantene – uten innskudd.

Vil det komme billigere varianter etter hvert? Neppe – Volvo mener denne prisen er på smertegrensa allerede, fordi det var et sentralt ønske fra Volvo at bilene skulle ha samme månedspris – €699 – i alle markeder, Norge inkludert.

Bli derfor ikke overrasket om D3 og T4 havner på denne prisen en gang neste år.

Nå er ikke Audi Q3 og BMW X1 spesielt billig heller - bilene det kanskje er mest naturlig å sammenligne XC40 med - i hvert fall ikke med såpass store motorer. Men der Volvo tidligere kunne ligge i et lite prissjikte under de tyske konkurrentene, kjemper de nå om de samme kronene.

1 av 5 i Care
Hva er så inkludert i Care by Volvo? Forsikring, årsavgift, dekkhotell, veihjelp, concierge-service, bruk av større Volvo (eks. XC90) åtte dager i året …

Bilen byttes etter 24 måneder, og det er ingen bindingstid. Du skriver deg opp på en 24-måneders kontrakt, men det er mulig å hoppe av underveis. Noen forpliktelser ligger dog i bunnen, for Volvo ønsker ikke at dette skal bli bilutleie.

Foreløpig er rundt 20 prosent av forhåndsbestillingene på XC40 gjort gjennom Care – men Volvo ser fint for seg at rundt halvparten av XC40-kundene kan gjøre det gjennom det nye systemet om ikke altfor lang tid.

Uansett hvordan man velger å finansiere bilen: XC40 oppleves som en Volvo, på godt og vondt. God komfort, flott multimedieanlegg, mange praktiske løsninger – men motor- og vindstøy, overraskende lite spreke motorer og høy pris (ved kjøp) trekker ned.

PS!
Spørsmål jeg fikk fra dere lesere som ikke er besvart i teksten: AWD-systemet er Haldex 5, og hengervekt på diesel- og bensinutgaven ser dere i tabellen under her: